Nasjonalmuseet gir for første gang plass til nye felt. Slik ser det ut:
Få steg fra Ming-vaser og majestetiske kjoler på det nye Nasjonalmuseet, skjuler det seg et lite og uvanlig rom.
Utstillingen «Skjermtid» forteller fem historier om grafisk design på skjerm.
Fortellinger om været, vignetter, musikkvideo, spill og internett.
Utstillingen vil rette fokus mot det som er på selve skjermene.
Den lar oss dykke ned i et mylder av innhold, med drypp av nostalgiske øyeblikk og gjenkjennbare eksempler fra nåtiden.
La oss starte med en gammel kjenning.
I den delvise interaktive utstillingen dukker blant annet Vidar Theisens symboltunge værmeldinger fra 1983 opp.
«Mange tenker nok ikke på at været og tiden er gitt en form. Jeg forstår de eldste værsymbolene, men unge gjør ikke alltid det. Derfor viser vi symbolenes utvikling over tid.»
Værmeldinger ser kanskje langt freshere ut i dag, men har fortsatt forbindelser til standarden som ble skapt på 60-tallet.
Hvordan det nye møter det gamle er en rød tråd for de ulike fortellingene i utstillingen.
«Vi ønsket å lage et rom hvor man kan lære noe nytt og samtidig se ting man kjenner godt med et litt annet blikk. Det skal vise hvor viktig denne formgivning er for kulturen.»
Selv om det er en liten utstilling er den vanskelig å ignorere. Kjente lyder og melodier siver ut av det lille rommet og inn i andre deler av museet.
Det er noe Röyksopp, Todd Terje og a-ha sørger for med historien om animerte musikkvideoer.
«Vi var litt frem og tilbake om musikkvideoer skulle med, men landet på at de er en så sentral del av skjermkulturen.»
«Skjermtid» sørger også for at dataspill for første gang blir en del av Nasjonalmuseets utstillinger.
Fremst i rekken er de norske spillsuksessene «Den Lengste Reisen» (1999), «Flåklypa Grand Prix»-spillet (2000) og «Mørkredd» (2020).
Fremhevet blir også 80-tallets mer ukjente spillskatter:
«Oslo Børs» og den norske snake-varianten «Pyton».
Sistnevnte kan du bryne deg på, men tiden er knapp før utstillingen veksler videre til neste historie.
«Spill for skjerm har vi hatt i Norge siden 1950-tallet. At de har vært med hele skjermhistorien er kanskje ukjent for mange.»
Hva så med internett?
Utstillingen spoler tilbake til de enkle nettsidene fra den spede begynnelse, og tar oss med frem til tilværelsen med Vipps og Finn i lomma.
Her ser du Norges første registrerte nettside Multitorg, satt opp av Televerkets Forskningsinstitutt i 1993.
Noen lar seg kanskje imponere over at Lillehammer-OL var tidlig ute med resultatsider.
Den største dosen nostalgi kommer trolig i den femte fortellingen om grafisk design: Vignetter.
Fra barne-TVs Tryllekassen, TV-serien Blindpassasjer til de ulike visuelle introduksjonene av Dagsrevyen.
«Eksemplene var avanserte for sin tid. En vi har valgt å løfte frem er animatør Inni Karine Melbye, som laget Tryllekassen. En pioner på feltet som mange ikke kjenner til. »
«Skjermtid» er en del av samlingsutstillingen på Nasjonalmuseet, og er et prosjektrom som vil bli stående fremme for publikum i to til tre år.
«Jeg håper publikum kan bli litt overrasket av denne utstillingen. Det et kjent og viktig felt, men representerer noe nytt for museet. Noe jeg også tror vi vil jobbe mer med fremover. »