Kongsberg, 13. oktober 2021: Lille Hyttegata forvandles fra en stille gate til et blodig åsted.
Fem mennesker blir drept av en gjerningsmann bevæpnet med kniver og pil og bue.
Da lysene slukket og politisperringene ble tatt ned, var det noe annet som ble hengt opp.

Hjertene i Hyttegata

Det henger røde hjerter i Hyttegata på Kongsberg.

Hjertene er til dem som ble drept.

Og til dem som ble igjen.

Mathias Anger ble igjen. Så vidt.

Han berget livet da drapsmannen ikke traff med kniven han kastet mot ham.

Det første hjertet henger på døra til Gun Marith Madsen.

Du ser det nesten ikke hvis du haster forbi.

Gun Marith ble drept i første etasje her inne.

Hun ønsket at Mathias og Tomasz skulle bo i samme hus som henne.

Dele hage, veranda og tid sammen.

Nå må Mathias og Tomasz fortsette alene.

«Det er et stort traume og en stor sorgprosess. Men vi har gode minner. Det er godt.»

«Omsorgen for hverandre i gata er varmere. Vi står sammen og hjelper hverandre. Det grufulle binder oss sammen. »

«Alt som hendte i gata har ført oss nærmere hverandre, men noen stoler vil alltid stå tomme. »

Mathias er kantor i Kongsberg kirke, og spiller for mennesker i glede og sorg. Også sin egen.

En sjelevenn er borte.

«Vi går mot lysere og varmere dager. Vi må lage nye minner nå.»

Lenger bort i gata henger et annet hjerte på en rusten rist.

Kanskje er det til minne om Hanne Englund.

Hun som alltid hadde åpen dør.

Hun du alltid kunne ringe til.

Hyttegata er kjent som kunstnergata i Kongsberg.

Her møttes man i gata, drakk kaffe sammen, tok et glass og lagde felles sommerfester.

Bak gamle vinduer står nye krus på utstilling.

I denne gata har det bodd bildekunstnere, keramikere, gallerister og forfattere.

På den andre siden av gata henger fem menneskefigurer på et gammelt tre.

Alle har et rødt hjerte på brystet.

Det er gatas hjerte.

Her bodde også forfatter Elin Hansson.

Hyttegata er fortsatt litt hennes selv om hun flyttet for noen måneder siden.

«Jeg går som regel gjennom gata en gang i uka - selv om jeg ikke bor her lenger. Hyttegata er Kongsbergs hyggeligste gate.»

«De var jo naboene mine. Vennene mine. De er borte nå.»

Hun kan fortsatt kjenne at gata er et godt sted å være, og at man med tiden vil finne tilbake til den gode stemningen som alltid har vært her.

«Kanskje har vi blitt mer omtenksomme. Det har blitt en annen type samhold i byen. »

Det er vår i Hyttegata.

Gata har lagt vintermørket bak seg.

Snart kommer sommerlyset.

Men oktober er ikke langt borte.

I den kjølige høstlufta sto politifolk i gata.

På dette hjørnet mistet et menneske livet.

Nå står Thomas Nilsen her.

Han har mareritt om drapene om natta.

Om hjerteskjærende skrik, og om naboen som lå knivstukket og døende på gata.

«Noen har flyttet herfra, men jeg vil bruke gata som en påminnelse om de menneskene jeg hadde rundt meg.»

«I en lang periode var det vanskelig å gå forbi alle blomstene og bli daglig påminnet om det som skjedde. »

Snorre Gundersen er ambulansesjef i Vestre Viken.

Fagfolk som ham er trent på situasjoner som drapene i Hyttegata.

«Vi skal ha kalde hoder og varme hjerter. Men drap som dette er det verste du kan oppleve som helsepersonell og menneske. »

62 ambulansearbeidere og 32 ambulanser ble sendt til Kongsberg.

Alle tilgjengelige personer og biler deltok i arbeidet.

«Det var en ekstrem situasjon med mange sterke inntrykk. En tragedie for veldig mange mennesker.»

Noen av Snorres kolleger trenger fortsatt hjelp og oppfølging.

Det får de.

Ambulansesjefen stiller seg midt i en stor rødmalt H.

En H for Hjerte, Håp og Hyttegata.

Snart er det sommer i Hyttegata.

Fargene er tilbake.

Sakte tiner liv opp og begynner på nytt.

Liv skal fortsatt leves i gata.

Mennesker skal glede seg over at nye årstider kommer, og at en nabo smiler og hilser.

En nabo omtrent som Elin. Hun skrev fire små linjer om håp for gata hennes.

Klokkene kimer på Kongsberg på ny

Vinterkulda forseglet vår smerte

Men nå er våren tilbake

i Hyttegata - byens hjerte.

(Elin Hansson)

Journalist

Eivind Bulie

Fotograf

Caroline Utti

Reportasjeleder

Benedikte Fjelly
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal