Fester i skjul
«Jeg prøver å be fem ganger om dagen. Går jeg glipp av noen så er det et uhell.»
«Emir» sier at mange flerkulturelle i hans situasjon velger enten å be eller å drikke, men for han er både festing og bønnen en del av dagen.
«Det vanskeligste med rus er skammen. Som muslim føler jeg at jeg svikter mine egne verdier. »
Helt siden barndommen har han ønsket å være på buss. Som flerkulturell virket det som det var veien å gå for å bli akseptert og passe inn, forteller han.
I nesten tre år har «Emir» forberedt seg til russetiden i skjul.
«Det hele startet i førsteklasse, da mine nærmeste venner ble med på buss. Jeg ble med fordi jeg ikke ville stå utenfor i tre år. »
«Å være på buss kan være altoppslukende, man må passe på at det ikke tar over hele livet ditt. »
Han bruker mye tid på skolen, og som aktiv ungdom i den lokale moskeen er dagene travle.
Først like før russetiden starter forteller «Emir» foreldrene at han er på russebuss.
«Hvis foreldrene mine finner ut at jeg drikker så hadde de blitt skikkelig lei seg og skuffet. De hadde bedt meg om å slutte.»
Men han vil ikke stoppe å drikke i russetiden.
«Nå har jeg brukt så mye penger på russetiden og signert kontrakt med djevelen om å feste hver dag.»
Det vanskeligste med rus er at det er så tabu og vi snakker hverken om det hjemme eller i moskeen, sier «Emir».
«Hvis jeg hadde dødd på rulling så vet jeg ikke om jeg hadde kommet til himmelen eller helvete, og den tanken skremmer meg.»
«Emir» sier han gradvis planlegger å legge rus og festing bak seg.
At det er noe han gjør i ungdomstiden, for å få litt erfaring og kjenne på hvordan det er å være norsk ungdom.
«Festingen og russebuss har vært gøy, men samtidig fått meg til å innse at jeg ikke trenger det for å være bra nok.»