«Da begynner jeg på den første, som skal inneholde helt og rent tøy. »
Ser du forskjell?
Samme farge.
Men ulik tilstand.
Fretex og Oslo kommune undersøker om du er i stand til å sortere.
Fra 2025 må kommunene ha en egen innsamling av tekstilavfall.
En klespilot
Tor Gundersen åpner boksen som er plassert i et boligområde i Oslo.
Posene lempes videre til et bur som kan transporteres.
To steder i Oslo får innbyggerne nå et valg når de leverer fra seg klær.
Slitte og ødelagte klær skal i boksen til venstre. Hele, rene og tørre til høyre.
Spørsmålet er om folk er i stand til å skille.
– Da går vi over til det som skal være stygt og slitt
Gundersen er i gang med boks nummer to.
Her er det mange flere løse plagg.
Disse posene plasseres i et annet bur.
For å holde burene adskilt blir de merket med et klessymbol i ulik farge.
Burene skal nå transporteres videre til Fretex sin sentral i Oslo.
Trykk deg videre så skal du snart få se hva som er inne i posene.
Men først litt bakgrunnsinformasjon.
På Romerike avfallsforedling finner de ofte både nye og gamle klær i søpla.
I følge Norsus havner halvparten av alle brukte tekstiler i restavfallet.
Men fra 2025 må alt av tekstiler ut av søpla. Det har EU bestemt. EU ønsker at tekstiler skal bli mer bærekraftige og sirkulære.
Det betyr blant annet at norske kommuner må ha på plass en innsamling for tekstilavfall innen tre år.
Tilbake hos Fretex kommer det hver dag inn tonnevis med klær.
Bare fra Oslo, Bærum og Asker kommer det inn 20-30 tonn med klær hver dag.
Det som ligger i denne hallen eksporteres direkte til utlandet.
Klærne i pilotprosjektet blir fraktet rett inn på huset, der også sorteringen til de norske butikkene foregår.
Vi tar turen inn.
«Nå skal vi sjekke hvor gode de er på kildesortering. Rett og slett. »
Åse Roen er i gang med å undersøke klærne som ble lagt i boksen merket helt og rent.
Dersom det er sortert riktig skal alt fra dette buret kunne gå til ombruk, enten i Norge eller utlandet.
«For å kildesortere korrekt så kreves det kunnskap og den kunnskapen må jo utvikles. »
Kari Bilden i Oslo kommune forteller hvor viktig det har vært å involvere innbyggerne.
Flere ganger har de sendt ut informasjon om hva som er riktig sortering og de har fått tilbakemeldinger underveis.
«Dette er et pilotprosjekt. Hva slags tekstilinnsamling vi ender på litt fram i tid vet vi ikke. »
Tilbake hos Åse Roen har det dukket opp et dilemma:
Hva gjør man med en bluse med gule ringer under armene og en skjorte med sjokoladeflekk på armen?
«Definisjonen på gjenbruksverdi er at du må ha en kunde i andre enden. »
Etter en nærmere sjekk havner blusen med gule ringer i tekstilavfall.
Skjorten med sjokoladeflekken, som kan vaskes bort, havner i ombruk.
Det som i dag havner i boksen merket tekstilavfall blir brent.
Målet er at det skal gå til materialgjenvinning, men løsningene for de enorme mengdene med klær finnes ikke nå.
Roen er i gang med posene fra boksen som var merket slitt og ødelagt.
Hun sier at flere klær er i så god stand at de skulle ha vært puttet i boksen som går til ombruk.
Dagens gjennomgang viste at 45 prosent av det som ble lagt i boksen for slitte og ødelagte tekstiler kunne ha vært lagt til ombruk.
«De har vært for strenge. Det har kommet for mye gjenbrukskvalitet sammen med tekstilavfallet. »
Denne måneden kommer Miljødirektoratet med sitt forslag til nye regler for innsamling av tekstilavfall fra 2025.
Målet er å redusere avfallsmengden og øke forberedelse til ombruk og materialgjenvinning.
Hvordan kunnskapen fra pilotprosjektet skal brukes er for tidlig å si. Sluttrapporten fra Fretex og Oslo kommune er ventet senere i sommer.
Nå var det nesten glemt, men ser du at sømmen i bodyen har gått opp?
Fretex mener derfor at den ikke kan gå til ombruk.
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal