«Hørte du det?»
Den forlatte prakteiendommen
Det gamle sykehuset på Dale har blitt spøkelseshus.
En spøkelsesjeger drar opp K2-meteret som måler elektromagnetisk felt, i håp om å få kontakt med en skikkelse.
I et rom i en av etasjene hvor man kan høre vinden suse gjennom vinduene, hører jegeren en lyd som ligner på menneskeskritt.
Det er stille nå, men det kan høres lyder i andre deler av bygget.
Carl Waylon Nelson driver Sandnes Ghost Hunters, som for tiden har over 400 medlemmer på Facebook.
Han trodde opprinnelig ikke på paranormale hendelser, men en hendelse i Hommersåk tilbake i tiden forandret alt.
«Jeg så plutselig et gjenferd, som mest sannsynlig var en mannsskikkelse. Den bare så på meg, før den forsvant som en tåke. Det var da jeg tenkte at det kanskje var mer mellom himmel og jord.»
For å bli spøkelsesjeger må en ifølge Nelson først og fremst gå frem med dyp respekt og ydmykhet.
I de over hundre år gamle nedlagte sykehusbyggene på Dale i Sandnes er det for øvrig ingen av spøkelsesjegerne han vet om som har gått skuffet ut.
«Det har alltid skjedd noe her. Dale er jo et sted som en skal ha veldig respekt for. Her er det mange som har lidd ulike skjebner og dette er en slik plass der det vandrer sjeler hvileløst rundt.»
Dale asyl stod ferdig i 1913, og hadde navnet Rogaland psykiatriske sykehus på Dale fra 1965.
Det hadde kapasitet på 196 pasienter og ble først lagt ned i 2001.
Sentralsykehuset i Rogaland fortsatte imidlertid å ha avdeling for rusrelatert psykiatri til 2004.
Det ble også tatt i bruk som asylmottak fra 1993, med rundt 300 beboere.
Samtidig har noen av byggene blitt brukt til terrorøvelser.
Men etter asylmottaket ble lagt ned i 2014, har tiden stått stille i de over hundre år gamle bygningene.
Historien til det mystiske og myteomspunne psykiatriske sykehuset på Dale lever for øvrig fortsatt i veggene.
Ryktene sier at byggene er hjemsøkt.
Folk fra hele landet har i årevis strømt til Dale, for å lete etter paranormale hendelser og gjenferd.
Å spasere gjennom de 110 meter lange gangene, rommene, og trappene gir en uggen følelse.
Det er sjelden helt stille i hovedbygget. En kan ofte høre knirkelyder og dunk.
«Hvis du hører noen skikkelser som plystrer et eller annet sted her inne i bygget, så er det helt normalt altså.»
Bjørg Pedersen og sønnen har i nesten tre år vært frivillige voktere av de historiske bygningene.
Gjennom lange netter har de sørget for sikkerheten til de mange besøkende.
«For min del gjør jeg dette først og fremst fordi jeg vil at folk på Dale skal føle seg trygge.»
Pedersen kjenner historien til Dale bedre enn de fleste.
Hun har opplevd veldig høy pågang av nysgjerrige mennesker som vil besøke det gamle praktbygget.
« Jeg har alltid lurt på hvorfor folk søker til Dale og da spesielt ungdommer, men jeg tror det er spenningen rundt byggene som gjør det. Det er jo nesten blitt en møteplass det her.»
Ryktene om at det spøker i bygningene er naturlig nok en åpenbar grunn til at folk har funnet veien til Dale, spesielt på nattetid.
«Det er mange som har vært redde og løpt ut av bygget. Jeg har sagt til dem at det ikke er noe som er farlig her inne, og bedt dem gå inn igjen.»
Det har i mange år vært store planer for det 5000 kvadratmeter store hovedbygget på Dale.
Flere millioner kroner ble blant annet brukt til å utvikle den fylkeskommunale eiendommen til boligformål.
Men ingenting skjedde.
I dag står fortsatt alle planene på stedet hvil, og hele den majestetiske prakteiendommen forblir et kulturminne som fortsetter å forfalle.
Daglig leder ved Dale utvikling, Ole Tom Guse, synes det er gledelig at folk kommer hit.
Byggene har blant annet blitt brukt til fotoprosjekter, dans, film og musikkvideoinnspillinger.
Men til syvende og sist er det spøkelsesjakt folk kommer for.
Norwegian Ghost Hunters er landets ledende innenfor undersøkelser av paranormale hendelser, og har vært flere turer innom byggene.
Dale har også kommet i søkelyset i dokumentaren «Jakten på Norges mest hjemsøkte sted», og i TV-serien «Spøkelsesjegerne» med Lilli Bendriss i høst.
«Etter at Lilli Bendriss hadde sin spøkelsesjakt her ute, så har det kommet ekstra mange henvendelser.»
«Vi håper jo tross alt at folk skal fortsette å bruke bygningene og derfor stiller vi oss selvsagt disponible.»
Interessen har vært så stor at de måtte gjøre noen endringer.
«Vi tar 500–1000 kroner i døgnet. Vi må ha kontroll over hvem som bruker bygningene.»
Inntektene blir brukt til å sikre bygningene mot innbrudd og hærverk.
Guse håper at de gamle byggene fortsatt skal være med inn i fremtiden.
«Alt dette avhenger av en reguleringsplansprosses, som vil bli satt i verk til våren. Dette forutsetter at vi kan finne aktiviteter som kan passe inn og at det er økonomisk forsvarlig.»
Journalist
Pål Solli Paulsen
Fotograf
Pål Solli Paulsen
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal