Ett år etter flommen
Oddvar Hansen (77) disker opp med kaffe i den nye vogna si.
Han har elsket campinglivet siden 1985, og Gol camping ble etter hvert favorittplassen.
Kaffetrakteren er en av de få tingene han har igjen fra den gamle vogna.
«Den stod urørt på kjøkkenbenken, akkurat der jeg hadde satt den.»
8. august i fjor fikk Oddvar en uventet telefon:
«Nå står jeg og ser på vognen din seile over marken. Plattingen har gått, vognen har gått, spikerteltet har gått. Alt er vekk.»
Både vogn og spikertelt ble stående i vann og gjørme.
Gulv, tak og vegger ble ødelagt.
Inventaret begynte å mugge.
«Det var så mange tanker, at du ikke vet hva du tenker til slutt. Alt var ødelagt. Det var helt grotesk å se.»
Likevel var han aldri i tvil om at han ville tilbake.
Det er han ikke alene om.
Det siste året har både ansatte og campere stått på for å ta paradiset tilbake.
«I vintermånedene fikk vi ikke gjort noe særlig. Men så fort det ble vår har vi drevet jevnt og trutt hele tida.»
Etter en kort pause, hiver vaktmesteren seg over drillen igjen.
Han må få ferdig bassengområdet, og ikke minst barnas favoritt - sklia.
Den store badesklia knakk under ekstremværet i fjor.
Bassenget ble fylt med grus og jord.
Sommeren er i gang.
Men for de unge camperne er det noe viktig som mangler.
«Etter flommen har jeg ikke fått brukt bassenget noe særlig. Jeg savner det veldig.»
I mellomtida finnes det heldigvis andre muligheter for lek.
Det er aldri en kjedelig dag på campingplassen.
«Jeg elsker å være her. Her har jeg mange venner å være med. Hjemme sitter jeg bare på rommet og gamer.»
Her er det alltid noen å prate med.
Oddvar går ikke mange meterne før han finner noen å hilse på.
Camping-veteranen kjenner området som sin egen lomme.
Her var det umulig å stå mens Hans herjet.
Da var det bare ti centimeter klaring til taket.
Hovedfartsåren fra nord til sør var full av vann.
Området nærmest Hallingdalselva var tidligere fullt av helårsgjester.
Nå får bare «rullende gjester» overnatte her.
Her stod campingvogna til Oddvar og familien.
Etter flommen er gressletta nær ugjenkjennelig.
«Hadde det ikke vært for disse buskene, så hadde jeg aldri funnet igjen plassen min.»
Nå har Oddvar funnet seg til rette på sin nye plass, lenger oppe i høyden.
«De som jobber her har stått på sent og tidlig. De har fått plassen på beina igjen, og gjort det helt fantastisk fint.»
Terrenget og flomvollen er hevet, og alt elektrisk er byttet ut.
Campingplassen er så god som ny.
Nå venter de bare på at gresset skal gro.
«Vi har fått en oppgradering, så det har kommet noe godt ut av det. Selv om en oppgradering burde komme i andre former enn det som kom her.»
Ikke alle de faste gjestene kommer tilbake.
Noen orker ikke å starte på nytt.
Mens andre er allerede på plass - eller er på vei tilbake.
«Når flere av de faste og kjente dukker opp igjen, da tenker jeg at det er et bevis på at vi har gjort noe riktig og det er godt å se.»
Arne Stølen og Mirjam Tverberg er såkalte helårsgjester.
De følger byggeprosessen tett fra «kongeplassen» sin.
De var blant de heldige.
Vogna står der den alltid har stått.
Men ikke alt er som det var for ett år siden.
«Vi har jo mista kjøkkenet og det flotte sanitæranlegget som var her.»
Heldigvis har de eget utekjøkken.
Fram til nybygget er ferdig, koser de seg her.
Det skal mer til for å få dem til å gi opp campinglivet.