UNDER RADAREN, OVER GJENNOMSNITTET
Tresfjord i Romsdal kan ikke skilte med all verden, lik de fleste andre bygder på Vestlandet. Bygda utgjorde arenaen for realityserien «Et lite stykke Thailand» for noen år tilbake. Den halvfaste, kittmodnede Ridderosten har siden 1969 blitt produsert ved bygdas meieri. Terje Rypdal har sitt liv og virke oppi dalen, og årlig - uti august en gang - avholdes Syltemartnan, som en siste rest av den gamle handlekulturen vi har i Norge. Men bortsett fra dette, er Tresfjord ei anonym bygd i naturskjønne omgivelser.
Langs hele fjorden ligger det småbruk og små grender, og det var på ett av disse småbrukene Anders Bjermeland vokste opp, i et hjem som alltid var - og er - fylt av musikk. Bluespåvirkningen fra faren blandet seg med morens forkjærlighet for syttitallsrock og bestefarens hang til kormusikk, søskenbarn, onkler og tanter bidro også til å gi den unge Bjermeland en variert musikksmak i ung alder.
Enmannsprosjektet Flashback Caruso oppstod da Bjermeland flyttet til Trondheim for å studere. Opptaksmaskin hadde han, instrumentene hopet seg opp og var å finne i alle skuffer og skap, og kreativiteten var alltid til stede. Musikken ble til ved hjelp av små innfall, en melodi som dukket opp på bussen, et riff som ble til da bassen måtte stemmes, ispedd feltopptak som hadde ligget i en av disse skuffene hans i lang tid: Små lydbånd med opptak av fuglekvitter, en samtale på et gatehjørne i Saigon eller av Anders selv, som leser tilfeldige ord fra en Jens Bjørneboe-roman. Referansene haglet: Jethro Tull, Severino Gazzeloni, Eric Dolphy, Faust, Franz Kafka.
Enmannsprosjektet Flashback Caruso ble til slutt et sjumanns venneprosjekt, med base i en kald kjeller i et hus lokalisert langs en av Trondheims inn- og utfartsårer. Bandet har blitt beskrevet som «et band som har passert under radaren», noe som er en treffende beskrivelse. For ingen hadde egentlig hørt om Flashback Caruso før de spilte på Brukbar i våres. Siden den konserten har de blitt anbefalt og spilt på Urørt på NRK P3, de har spilt på Storåsfestivalen og fremført ytterligere konserter med nytt materiale i Trondheim, med et stadig større publikum. Bandet er også inne i en spennende tid i forhold til opptak i studio.
Å lytte til Flashback Caruso føles som et friskt pust i en musikkverden som i dag føles litt for uengasjerende og strømlinjeformet, utelukkende basert på image og på resirkulerte låter. Progrocken døde nesten i 1974. Dens rolle ble overtatt av en rekke uekte barn hvis hovedfokus er hyppige taktskifter, og hvis publikum er desillusjonerte gammelproggere og kvisete tenåringer som har gått lei av Iron Maiden. Den virkelige progressive musikken lever dog videre, om enn bare i et knippe band. Flashback Caruso er ett av dem.
Anders Bjermeland - Lead-vokal, akk. gitar, perkusjon, fløyte, sopran sax og kaoss pad
Tor Inge Eikrem - Slagverk
Marius Haarstad - Perkusjon og fløyter
Bendik Ohr Iversen - Bassgitar
Olav Edvard Lossius Meisingset - Perkusjon og koring
Ole Kristian Malmedal - Tangenter og koring
Magnus Muldal - Trekkspill og perkusjon
Olav Øygarden - El-gitar og mandola