Kronikk

Vranglære

Kriminalitetsutviklingen er ikke slik Høyre forsøker å fremstille den. Da finner de heller ikke riktige løsninger.

Emilie Enger Mehl og Jenny Klinge.

Regjeringens politimeldingen er ei tynn lefse strippet for ambisjoner, realitetsorientering og løsninger, skriver stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl (t.v.) og Jenny Klinge.

Foto: Privat

Regjeringen la tirsdag forrige uke frem politimeldingen. Dette er en stortingsmelding som har vært varslet lenge, men resultatet er en tynn lefse strippet for ambisjoner, realitetsorientering og løsninger.

Innholdet er som ventet preget av at Høyre tror mesteparten av kriminaliteten har flyttet seg fra gata til data og at sentralisering er svaret på alt.

Høyre prøver alt de kan å løpe fra ansvaret for en fiasko av en nærpolitireform. Stortingsrepresentanter fra partiet sender nå ut et kjedeinnlegg der hovedpoenget er at kriminalitetsbildet endrer seg. Men selvsagt tar kriminelle i bruk nye metoder når de oppstår.

Senterpartiet mener ikke alt var bedre før, slik det ofte blir påstått fra Høyre.

Da bilen ble allemannseie, tok kriminelle i bruk biler. Da mobiltelefonene kom, tok kriminelle i bruk de muligheter som ligger i dem. Og da internett kom, tok kriminelle i bruk dette for å bedrive økonomisk kriminalitet, nettovergrep, hatkriminalitet osv. Likevel er ikke svaret å legge ned lokalt politi og samle dem på kontor i de store byene.

Mer nettkriminalitet betyr heller ikke at den «tradisjonelle» kriminaliteten forsvinner. Høyre forsøker å tegne et bilde av at kriminaliteten flytter seg til nett, «fra gata til data».

Gjennom alle år har «tradisjonell» kriminalitet som vinning, trafikk, vold, narkotika, skadeverk og ordensforstyrrelser utgjort over 90 prosent av den anmeldte kriminaliteten. Det er fortsatt store problemer når det gjelder alt dette. Og selvsagt er det også mer kriminalitet som foregår via internett i tråd med samfunnsutviklingen for øvrig.

Høyres stortingsrepresentanter viser til at anmeldelsene i kategorien vinning har gått ned med 40 prosent de siste årene.

De burde ha lest politiets egen forklaring på dette: «Hovedårsaken til nedgangen i saker fra 2015 til 2019 er at alminnelige bedragerier, som tidligere var tilordnet vinning, nå er tilordnet økonomi. Hvis alminnelige bedragerier inkluderes i vinningstallene, er vinningslovbruddene fra 2015 til 2019 redusert med 14,5 prosent

Politiets kategorisering av lovbrudd er altså hovedforklaringen på den sterke nedgangen, ikke at kriminaliteten er borte.

Da bilen ble allemannseie, tok kriminelle i bruk biler.

I fjor var det 310 821 registrerte straffesaker hos politiet. Av disse var 303 000 knyttet til tradisjonell kriminalitet – 6748 til seksuallovbrudd. Dette siste er selvsagt alvorlig og må tas tak i, men kriminalitetsutviklingen er ikke slik Høyre forsøker å tegne et bilde av.

Videre forsøker nå Høyre å koble politireformen til terroren og tragedien 22. juli. Dette er ufint. Den rødgrønne regjeringen var snart ferdig med en politireform som skulle til stortingsbehandling i 2011, men så skjedde 22. juli-terroren. Det ble nødvendig å utsette reformen i påvente av en gjennomgang.

I Gjørv-kommisjonens rapport fins ingen konklusjoner om at det var nødvendig med færre politidistrikt eller færre lensmannskontor. Dette var det regjeringen og Arbeiderpartiet som fant på.

Senterpartiet mener ikke alt var bedre før, slik det ofte blir påstått fra Høyre. Vi ønsker også endringer i tråd med samfunnsutviklingen, men vi kan ikke se at det å fjerne 122 lensmannskontor og over 450 ansatte fra distriktene – og sentralisere over 1900 medarbeidere i politiet til de tolv hovedsetene – løser politiets eller samfunnets utfordringer innenfor forebygging, beredskap, avdekking og etterforskning av kriminalitet.

Da mobiltelefonene kom, tok kriminelle i bruk de muligheter som ligger i dem.

Det ironiske er at de satsinger som Høyre nå fremhever som viktige, kom før nærpolitireformen.

Satsing mot vold i nære relasjoner og overgrep mot barn ble satt på agendaen for over ti år siden, og vi er glad for at regjeringen følger dette opp.

Når det gjelder nye arbeidsmetoder som politiarbeid på stedet og kompetansedelingsverktøy internt i politiet, er dette prosjekter som ble satt i gang før politireformen. Det var altså mulig å tenke nytt og utvikle nye arbeidsmetoder selv uten en sterkt sentraliserende reform.

Da internett kom, tok kriminelle i bruk dette for å bedrive økonomisk kriminalitet, nettovergrep, hatkriminalitet osv.

Senterpartiet vil styrke politibudsjettene, ansette nyutdannete politifolk som nå går ledige, redusere sentralt politibyråkrati og overføre pengene til lokalt politi. Etaten bruker om lag 55 millioner kroner årlig bare på kommunikasjonsrådgivere, dette vil vi kutte i.

Senterpartiet vil videre ha en reell styrking av nærpolitiet i hele landet og dermed få lokal tilstedeværelse, delta i forebygging og være en beredskapsressurs. Vi vil sammen med kommuner og politidistrikt åpne lensmannskontor der det er behov for økt tilstedeværelse.

Politiet skal være der for folk uansett hva slags lovbrudd det er snakk om og uansett om lovbruddet skjer på bygda, i båthavna, på gata eller via data.