I en ny rapport fra Universitetet i Bergen sier én av ti jenter at de har opplevd uønsket seksuell omgang før de fylte 16 år. Samtidig opplyser én av fire at de har vært utsatt for seksuell krenkende atferd. Voldtektssaker er innbefattet i dette, og vi får stadig nye og grelle eksempler på årelang saksbehandlingstid, saker der det har gått måneder før offer, vitne eller gjerningsmann har blitt avhørt og utallige henleggelser.
Som ung kvinne i Oslo har jeg selv følt på frykten. Frykten for å gå alene på gaten etter mørkets frembrudd, frykten som ligger og lurer i det en står alene på buss- eller taxistoppet for transport hjem. Sikkerhet for liv og helse, som vi alle holder så kjært, er satt på prøve og utfordret. Statens fremste ansvar, nemlig trygghet for enkeltmennesket, har feilet. Hvordan har dette skjedd?
Lavstatusarbeid
Tidligere justisminister Knut Storberget kalte denne type forbrytelse for «nestendrap». Da skulle en jo tro at oppfølgingen ble «nesten» like god som der politiet etterforsker drap. Det er den langt fra, og det er dessverre et problem at sedelighetssaker har for lav status innad i politiet.
Problemet har vært kjent i lang tid og mangelen på oppfølging kan jo ha flere forklaringer, men jeg er redd for at etterforskerne på feltet for ofte opplever å bli kommandert til oppfølging av saker på andre områder dersom det kniper på ressurser. Med en slik prioritering, kombinert med altfor lite ressurser til politiet, er det dessverre ikke noen overraskelse at situasjonen er som den er i dag.
LES OGSÅ: Voldtekt i likestillingslandet
Sulteforet politi
Fremskrittspartiet mener det må opprettes et eget spesialorgan for sedelighetssaker(SEPOL). Slik vil en få etterforskere som vier all sin tid til slike saker. Dette vil føre til mer kontinuitet i arbeidet, tettere oppfølging av saker og en økt kompetanse blant de som arbeider med feltet. Politidistriktene må få vold- og sedelighetskoordinatorer som sørger for at det er dedikerte og kompetente mennesker som arbeider i organet. Slik vil samspillet mellom dedikerte personer i distriktene og spesialister i det nasjonale organet styrkes, og kompetansen og engasjementet blir forankret i alle ledd av politistyrken.
De som jobber med voldtekts- og sedelighetssaker må få ressurser nok til å gjøre denne jobben skikkelig. Politiet har vært sulteforet i mange år både hva gjelder personell, utstyr og driftsmidler. Denne sulteforingen vil vi i Fremskrittspartiet stanse umiddelbart. Vi hadde for kort tid siden flere hundre arbeidsledige politistudenter, disse må få jobb og vi må ansette flere utøvende etterforskere. Prioritering innad i politiet med eksisterende midler er også viktig, og vi mener helt klart at den forebyggende delen, med et mer aktivt og synlig politi i gate- og bybildet, er svært viktig.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Uverdig
Vi må øke effektiviteten i rettsmedisinske analyser. Sikring av biologiske spor i volds- og sedelighetssaker er av avgjørende betydning, og særlig i voldtektssaker. Vi har gjentatte ganger sett voldtektssaker der politiet har måttet vente i ukes- og månedsvis på analyser, noe som gjør det vanskeligere i den videre etterforskningen. Dette er uverdig, all den tid offeret blir tvunget til å leve i usikkerhet i månedsvis på grunn av for lang saksbehandlingstid, som igjen i visse tilfeller ender med henleggelse. Midt oppi dette har vi ulike justisministre som har fått seg til å si at saksbehandlingstiden ikke er for lang og at effektiviteten er god nok.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Det som kanskje er mest skremmende med denne situasjonen er at vi har et topp moderne analyseinstitutt i Norge som står klar med ledig kapasitet og langt mindre ventetid, nemlig Gena i Stavanger. Deres kapasitet og ekspertise blir ikke benyttet. Regjeringens begrunnelse: Gena er privateid. Voldtektsofre i Norge blir altså tvunget til å vente i månedsvis på etterforskning av sin sak, samtidig som et privat institutt står klare til å hjelpe. At regjeringen får seg til å sette ideologi og prinsipiell motstand mot private foran omsorgen for voldtektsoffer er skammelig!
Ødelagte liv
Regjeringen må skjerpe seg. I syv år har de snakket om at de skal hjelpe disse jentene, at de skal forebygge voldtekter og at politiet må prioriteres annerledes. Likevel har det ikke vært forbedringer, og altfor mange jenter har opplevd å få sine liv ødelagte og trampet på, først av gjerningsmannen og deretter av et sviktende, offentlig rettsapparat.
Jeg orker ikke lenger mane til mindre prat og mer handling fra regjeringen, da all erfaring tilsier at en taler for døve ører. Den eneste måten å endre dette på er at vi i Fremskrittspartiet får tilliten og muligheten til å gjøre noe med det.
