Hopp til innhold
Kronikk

Voldtekt er ikke en kvinnesak

Det er på tide at voldtektsdebatten handler om voldtekt, og ikke bare om voldtatte kvinner.

Kvinnefronten arrangerer mandag kveld en støtte demonstrasjonen for Andrea Voldum etter at tre menn i juli ble frikjent i for gjengvoldtekt i den såkalte Hemsedal-saken.

Bildet er fra kvinnefrontens demonstrasjon i Oslo i august, i forbindelse med den såkalte Hemsedal-saken, hvor tre menn ble frikjent for gjengvoldtekt. Hvorfor handler debatten bare om kvinner, når også menn blir voldtatt, spør kronikkforfatteren.

Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

Voldtekt rammer begge kjønn, og utføres av begge kjønn. Men menn som har opplevd voldtekt blir ikke trodd, og blir ikke tatt på alvor. Vi må leve alene og i stillhet med skammen, fordi vi lærer at vi ikke eksisterer.

Derfor må vi snakke om voldtekt i et kjønnsnøytralt perspektiv. Slik at voldtatte menn forstår at de ikke er alene, ikke er de eneste.

Møter liten forståelse

Jeg har selv blitt voldtatt, og blogger om livet etter voldtekt. Gjennom frivillighetsarbeid hos Dixi-ressurssenter og bloggen min har jeg hørt mange historier fra andre menn som har opplevd voldtekt. De forferdeligste historiene handler ikke nødvendigvis om selve overgrepet de ble utsatt for, men hvordan de ble møtt av samfunnet etterpå.

Jeg kan bruke min egen historie som eksempel: En natt i 2011 ble jeg ble dopet ned, voldtatt og ranet i mitt eget hjem. Jeg ble utsatt for det samme som jenta i den mye omtalte «Hemsedal-saken» bortsett fra at det var bare en overgriper, ikke tre.

Dagen etter gikk jeg til politiet. Mens jeg forklarte at jeg hadde blitt ranet i mitt eget hjem, stotret jeg frem at det også hadde skjedd en seksuell handling. Den kvinnelige politibetjenten lettet ikke på øyenbrynet engang. Saken ble loggført som et ran og henlagt uken etter.

Som voldtatt mann føler man seg unormal og alene.

Så kom skammen. Kvinnelige voldtektsofre lever også med denne skammen, men som voldtatt mann føler man seg unormal og alene. I vårt samfunn hører vi sjelden om menn som har blitt voldtatt. Betjenten jeg møtte, hadde kanskje knapt hørt om voldtatte menn. Hvorfor er det slik?

Ensidig kvinnefokus

Det er ingen kjente kvinnerettighetsorgansisajoner som normaliserer at menn også opplever voldtekt. Slike organisasjoner er med på å få samfunnet til å tro at voldtekt er bare noe som rammer kvinner. Det har de også bidratt med de 30–40 siste årene. Da jeg sist diskuterte med en kvinnesakskvinne, fordi hun ikke inkluderte menn når hun snakket om voldtektsofre, ble jeg kalt «kvinnediskriminerende» og «kvinnehater». På denne måten hindrer de en normalisering av at også menn utsettes for voldtekt.

Etter dommen i «Hemsedal-saken» mobiliserte Kvinnefronten til demonstrasjoner over hele landet. På Facebook ble demonstrasjonene annonsert med den snedige undertittelen «Demonstrasjon: Rettssikkerhet for Kvinner»

Hvorfor bare for kvinner? Hadde det ikke vært mye bedre å demonstrere for bedre rettssikkerhet for alle som opplever voldtekt, uavhengig av kjønn? Bare fordi flertallet som opplever voldtekt er kvinner, så later kvinnesaksbevegelsen som om voldtatte gutter og menn ikke finnes. Det virker som om de nekter å høre om at voldtekt rammer andre enn «deres egne». Eller verst av alt, at også «deres egne» kan være voldtektsforbrytere. Er dette fordi det ikke passer inn i deres verdensbilde?

Bare fordi flertallet som opplever voldtekt er kvinner, så later kvinnesaksbevegelsen som om voldtatte gutter og menn ikke finnes.

I etterkant av Hemsedal-saken har voldtekt blitt diskutert opp og i mente, både i medier og sosiale medier. Diskusjonen har dreid seg om alt fra hvordan de tre tiltalte fikk gå fri, hvor vidt man kan gi velmenende råd til jenter og kvinner, hvem som har «skylden» for voldtekt, og at foreldre må ta alvorspraten om voldtekt med sønnene sine for forebygge.

Fremdeles er det slik at når voldtekt diskuteres, så er kvinnen den utsatte mens mannen er den som voldtar. Det faller ikke inn hos noen at foreldre må ta en alvorsprat med sine døtre for å forebygge voldtekt av menn. Jenter og kvinner skal heller ikke ta for seg. Det bør jo gå begge veier. Hei, alle foreldre; Barna deres må lære seg å ikke trå over grensene til andre, det være seg jenter eller gutter.

Les også: Vi må snakke mer om gutta

Alvorlige konsekvenser

Så hvorfor tar vi ikke dette på alvor? Skammen som følger med en voldtekt, og attpåtil ikke bli trodd, leder ofte til psykiske plager, noen ganger også rus og selvmordstanker. Hvert år tar omtrent 530 nordmenn sitt eget liv, noe som gjør det til den femte vanligste dødsårsaken i landet. Menn er sterkt overrepresentert. Om lag 150 av disse er kvinner, ifølge Folkehelseinstituttet. Når man også ser på årsakene til selvmord, er de sammensatte, men en overgrepshistorie er ofte en av årsakene som nevnes.

Følg debatten: Facebook og Twitter

Hvis vi kan legge til grunn at flere voldtektsutsatte menn enn kvinner årlig tar livet sitt, hvorfor insisterer fremdeles kvinnesaksbevegelsen på å ignorere dem?

Jeg er forkjemper for kvinners rettigheter. Kvinnesak i mine øyne er rettferdighet mellom kjønnene. Jeg mener voldtekt derfor ikke er bare kvinnesak, fordi det rammer begge kjønn. Det å fremdeles neglisjere at kvinner også er overgripere, og at mannen også blir utsatt, kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte.

Rettssikkerheten bør bedres for alle voldtatte, ikke bare kvinner.