NRK Meny
Replikk

Vitenskapen er vårt våpen

Angrepet på miljøbevegelsen som «en del av det uvitenskapelige problemet» er basert på utrolige påstander og alvorlige utelatelser.

Vindkraft

«Det ganske utrolig å lese Øystein Heggdals påstand om at sol og vind ikke har levert», skriver kronikkforfatteren. Bildet er tatt i Østerrike i fjor sommer.

Foto: HERWIG PRAMMER / Reuters Creative

Denne replikken er et svar til journalist og agronom Øystein Heggdals kronikk «Miljøbevegelsens svar løser ingenting» (22. april).

Øystein Heggdal går høyt på banen og utbasunerer at «Miljøvernerne må finne ut om de vil være en del av det uvitenskapelige problemet, eller en del av den vitenskapelige løsningen». Bellona kan berolige skribenten med at vitenskap er fundamentet for alt vi gjør. Kanskje i motsetning til Heggdal, er det fristende å legge til – i alle fall når han hiver ut løse påstander av typen «Vind og sol lar seg ikke skalere opp til et nasjonalt nivå, uten å måtte dekke det vi har igjen av utmark med solcellepanel, solspeil og vindmøller».

Vi trenger ikke gå lengre enn til Tyskland for å slå beina under påstanden hans: Sist år hadde Tyskland, riktignok på en solfylt dag, dekket 50 prosent av hele kraftbehovet sitt fra vind- og solenergi. Med tanke på Tysklands Energiewende er det ganske utrolig å lese Heggdals påstand om at sol og vind ikke har levert.

Atomulykker og -avfall

Heggdal er heller ikke patent når han skriver om farene som følger med atomkraft. Faktum er at rapportene som konkluder med relativt lave anslag døde som følge av stråling etter Tsjernobyl-ulykken, ikke har tatt med den store gruppen mennesker som fikk størst stråledose – de opp mot én million sovjetiske «frivillige» som var med på opprydningsarbeidet. Disse rapporter tar heller ikke hensyn til andre helseeffekter enn fra direkte stråling etter Tsjernobyl og Fukushima, som for eksempel økt selvmordfrekvens blant de evakuerte.

For over 95 prosent av verdens høyradioaktive atomavfall er det ingen umiddelbar løsning i sikte.

Nils Bøhmer

Dessuten: Ikke å nevne radioaktivt avfall, som er et stort uløst problem, i et forsvarsinnlegg for atomkraft, er lite troverdig. Verden i dag har rundt 250.000 tonn med høyaktivt radioaktivt avfall i form av brukt atombrensel. På grunn av levetiden må dette lagres trygt i minst en million år. Per i dag er det bare Sverige og Finland som er på vei til å få noe som likner på en tilfredsstillende løsning for endelig deponering. I en rekke land har det vært årelange, sterkt betente politiske konflikter om løsninger og lokalisering. For over 95 prosent av verdens høyradioaktive atomavfall er det ingen umiddelbar løsning i sikte.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Mens atomkraft blir stadig dyrere å bygge, synker prisen på fornybar energi dramatisk. Atomkraftens kostbarhet illustreres godt av følgende eksempel: I forbindelse med et mulig atomkraftprosjekt i Storbritannia, må regjeringen garantere en strømpris for de neste 35 årene som er KURSIVdobbelt så høy som dagens, for at den kinesiske investoren skal ta seg råd bygge nye atomreaktorer.

Løsninger for en voksende verdensbefolkning

Det er likevel riktig, som Heggdal påpeker, at det finnes store utfordringer knyttet til behovet for mer energi og mat til en voksende verdensbefolkning. Det er her konsepter som Sahara Forest Project kommer inn. Prosjektet viser at det er mulig å ta det vi har mye av i lavtliggende ørkenområder – sol, saltvann og CO2 – og produsere det vi har for lite av: mat, ferskvann og ren energi. Arealbruksendringene blir positive siden ufruktbare områder gjøres dyrkbare.

Å ta i bruk havet kan bli et avgjørende bidrag.

Nils Bøhmer

Bellona har også innledet et spennende samarbeid med sjømatprodusenten Lerøy om et nytt selskap: Ocean Forest. Målet er bærekraftig produksjon av biomasse og energi langs norskekysten – og det i stor skala. Å ta i bruk havet for å løse disse globale utfordringene kan bli et avgjørende bidrag.