NRK Meny
Kronikk

Virkelighetsfjernt om norsktest

Forslaget om obligatorisk testing av tre år gamle barn er uetisk, komplisert og kostbart.

child reading the book

Det er komplisert å gjennomføre prøver som er så gode at de kan skille mellom de småbarna som ikke kan norsk, de som av ulike grunner har generelt forsinka språkutvikling og de som bare ikke vil snakke med en ukjent voksen, skriver kronikkforfatterne. (Ill.foto)

Foto: Sergey Galushko

I valgkampens hete kom Frp med et utspill om at treåringer som ikke går i barnehage, skal testes i norsk, og at familier skal miste barnetrygd og kontantstøtte hvis småbarna stryker på prøven, og det ikke følges opp av foreldrene.

Mange muligheter for bedre språkopplæring

Det er ikke et nytt politisk utspill, og det er gode grunner til at forslaget tidligere er blitt forkasta. Som forskere vil vi understreke at et ei slik ordning ikke kan forsvares faglig, at bruk av en språkprøve med et slikt formål ikke kan forsvares etisk og vil bryte med grunnleggende menneskerettslige prinsipp om individets og familiens frihet i møte med staten.

Det er viktig at den som vokser opp i Norge lærer norsk, både for samfunnets del og for det enkelte barnets del. Vi som skriver dette innlegget, synes dette er så viktig at vi har valgt å bruke yrkesliv og fritid på å finne gode metoder for at barn og voksne skal lære norsk. Lista over tiltak som fremmer språklæring, er lang. En praksis med språktesting av småbarn og økonomiske sanksjoner for småbarnsforeldre, står ikke på denne lista.

Ei slik ordning kan ikke forsvares faglig.

Vanskelig å teste korrekt

Hvorfor er forslaget så dumt? La oss begynne med det testfaglige. Treåringer er vanskelige å teste. Det er komplisert å lage og gjennomføre prøver som er så gode at de kan skille mellom småbarn som ikke kan norsk, småbarn som av ulike grunner har generelt forsinka språkutvikling og småbarn som bare ikke vil snakke med en ukjent voksen.

For de flerspråklige barna kommer egne utfordringer: Barn som er i ferd med å lære et nytt språk (for eksempel norsk), går ofte inn i tause perioder. Forsvarlig testing vil kreve at vi vurderer barna både på morsmål og norsk, for å skille ut barn med generelle språkvansker. Det krever ulike prøver, og det vil kreve at vi observerer barna over tid.

Det forutsetter altså ei praktisk organisering som er tidkrevende og svært kostbar, særlig når et slikt tiltak er ment å være retta mot barn som ikke går i barnehagen. Slik testing lar seg gjøre, men det er lett å komme på bedre måter å bruke disse pengene på dersom den nye regjeringas mål er å bidra til å bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige barn. Vi kan for eksempel bruke penger på tospråklige barnehageassistenter, gratis kjernetid i barnehagen, språkgrupper for foreldre og barn, eller språkhjelpere, lekegrupper og leksehjelp i småskolen.

Det er lett å komme på bedre måter å bruke disse pengene på.

Morsmålet er grunnlaget for læring

Så var det de språkfaglige grunnene til at dette forslaget er dumt. Barn kan uten problem lære flere språk, og små barn lærer de språka som blir brukt av de personene som de er glade i: Gjennom trygghet, nærhet og kjærlighet.

Barn som har fått et godt språklig fundament i ett språk, lærer lettere nye språk. Den kompetansen du får gjennom morsmålet, er overførbar til andre språk. Det er derfor vi anbefaler foreldre å snakke morsmålet sitt til barna sine. Det er rett og slett veldig lurt at foreldre snakker et språk til barna sine som de selv virkelig behersker.

Dette er velkjent for barnehager som tar imot barn som skal begynne å lære norsk. Barn som allerede har et godt utvikla begrepsapparat på morsmålet, har bedre forutsetninger for å lære norsk. Om skolen hadde valgt å satse på videre tospråklig opplæring av disse barna, ville samfunnet vårt dratt nytte av en stor og nå for en stor del uutnytta ressurs.

Les også: Advarer mot språktest av barn

Strider mot menneskerettighetene

En siste og viktig grunn til at dette forslaget tidligere er blitt forkasta, er at det bryter med rettslige prinsipp i møtet mellom stat og individ. Samfunnet vårt, og det inkluderer vanligvis Frp-politikere, ønsker at det skal være grenser for hvor langt staten skal kunne gå i si innblanding i barneoppdragelse og familiers selvråderett. Forslaget bryter også med FNs menneskerettserklæring av 1948, §, punkt 3:« Foreldrene har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning og oppdragelse deres barn skal få».

Det skal være grenser for hvor langt staten skal kunne gå i si innblanding i barneoppdragelse og familiers selvråderett.

For småbarnsfamilier med dårlig økonomi er kutt i barnetrygd dramatisk. Ikke på noe sted i norske skolesystemet er det slik at foreldrene får økonomisk straff hvis barna stryker på prøver. Forslaget om trekk i kontantstøtten, som altså bare gis til ettåringer i Norge, vil ramme og involvere småsøsken. At treåringers uforutsigbare prøveresultat skal påføre familier og søskenflokker kollektiv straff, er uholdbart.

Bruken av språkprøver for treåringer slik Frp foreslår her, er uforsvarlig, dyrt og meningsløst. Utspillet vitner om et Frp uten kontakt med virkeligheten.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter