Som skribent og fotograf som jobber med mer eller mindre bærekraftig og enkelt friluftsliv, hender det at jeg får forespørsler om bruk av bilder. Det er hyggelig. Nylig ble jeg for eksempel spurt om Avinor kunne få bruke et bilde jeg hadde tatt av meg selv en vinternatt på Romeriksåsene.
Jeg takket pent nei. La oss komme tilbake til det. Her er først forespørselen:
«Avinor vil sette pris på å få bruke fotografiet «Winter night in Oslo». Bildet viser en skiløper liggende i det varme lyset fra bålet. Skogen er tung av snø og blåfarget. Sjeldent fint bilde! Avinor har som oppgave å promotere Norge som vinterdestinasjon overfor de internasjonale flyselskapene. Dette er en business til business-kommunikasjon mot en målgruppe på 1000 til 1500 mennesker. Kunne dette la seg gjøre?»
Jeg sendte et kort og høflig avslag. Dette er det jeg egentlig burde svart:
Hei,
hyggelig å høre at dere liker bildet, ikke minst fordi vi driver litt i samme bransje, med reiser og opplevelser og den slags. Jeg er i all beskjedenhet enig. Det er et sjeldent fint bilde. Ikke fordi jeg er noen stor fotograf, for det er jeg ikke, men fordi bildet viser et, ja, sjeldent fint øyeblikk. Øyeblikk som det dessverre blir vanskeligere og vanskeligere å oppleve i Norge.
Nå bryter jeg kanskje litt med hva som er vanlig i sånn «business til business-kommunikasjon», men dere i Avinor er faktisk litt av årsaken til at slike opplevelser blir mer og mer sjeldne.
Bildet ble tatt en natt i 2018, da vi på Østlandet hadde fått et digert lass med snø helt på tampen av vinteren. Jeg husker ikke helt hva jeg tenkte på da jeg lå der ved siden av bålbrenneren og ventet på at middagen skulle bli klar. Uansett hva jeg tenkte, var det én ting som fylte meg med varm glede: stillhet.
I hvert fall var det så stille som det kan bli når du ligger i en skog knappe to mil unna Oslo Lufthavn.
Skyene lå som en tung dyne over den snøkledde skogen, og innimellom avganger og landinger av fly, var skogen stille. En sånn stillhet som (nå blir jeg litt sånn treklemmer-aktig) jeg lever og ånder for, stillhet som jeg forsøker å inspirere folk til å dra ut og oppleve.
Hadde det vært klar himmel denne kvelden, ville jeg hatt en funklende stjernehimmel over meg. Det kunne vært fint.
For oss som lever av å inspirere andre til enkelt, bærekraftig friluftsliv, er det få ting som er mer irriterende enn når du står der ute og banner i vinterkulda under himmelhvelvingen og forsøker å ta et episk bilde av stjernevrimmelen, bare for å få bildene spolert av fly som trekker lange striper av lys etter seg. Jeg bare nevner det.
Da døtrene mine og jeg skulle gå Norge på tvers på ski for noen år siden, måtte vi utsette turen ett år på grunn av snømangel. Året etter var det også lite snø, men heldigvis akkurat nok til at vi fikk karret oss over landet vårt på ski.
Når døtrene mine er like gamle som jeg er i dag, vil det være enda vanskeligere å planlegge en slik tur, eller oppleve en vinternatt på Romeriksåsene, som på bildet.
Fra 1900-tallet og fram til årtusenskiftet var det i gjennomsnitt 120 dager med godt skiføre i året i Nordmarka. I dag ligger vi på 80 dager. Ifølge prognosene vil vi være nede på bare 50 dager i 2050. I 2100? 30. Den viktigste årsaken? Menneskeskapte klimaendringer. Jepp, nå handler det om dere i Avinor.
Det største, personlige enkeltbidraget til global oppvarming kommer nemlig fra flyreiser. Den internasjonale turismen har mer enn femdoblet seg de siste femti årene, og vi flyr til sammen ti ganger mer i dag enn under oljekrisen i 1973, da Kong Olav tok trikken til Holmenkollen for å gå på ski.
I 2050 tyder prognoser på at utslippene vil være tre ganger høyere enn i dag og stå for en fjerdedel av alle utslipp.
Det er ikke bare utslippene av CO₂ som truer klimaet.
Kondensstriper fra flyene og partikkelutslipp er nemlig ikke bare irriterende for oss som lever av å fotografere uspolerte, blå himmelhvelvinger, men ser ut til å bidra minst like mye til oppvarmingen som CO₂, biodrivstoff eller ikke.
Jeg vet ikke om vi bør nevne det til barna våre, men i dag tviler forskere på at vi vil nå målet om å begrense oppvarmingen til halvannen grad. Likevel ivrer dere i Avinor for en tredje rullebane på Gardermoen og forsøker attpåtil å grønnvaske veksten i flytrafikk med biodrivstoff, en satsing som vil eskalere oppvarmingen de neste viktige tiårene.
Og hvor ser Avinor for seg å skaffe råstoff til satsingen? Jo, i stor grad fra norsk skog, skog som på bildet dere ønsker å bruke til å promotere Norge som vinterdestinasjon overfor internasjonale flyselskaper. Skog som allerede er hardt presset.
Så kjære Avinor, sagt på en litt sånn direkte business til business-måte: Vinternatta mi får dere aldri!
