Kommentar

Vinneren

Hun sa det selv i en kraftfull takketale: – Unge jenter, hele verden over: Vær så snill å tro på dere selv.

SOCCER-BALLON/

Det friske pust alle føler og burde føle ved at prisen endelig har fått en kvinnelig vinner, er likevel bare enda mer tung motvind for den norske landslagsledelsen, skriver NRK sportens Jan Petter Saltvedt.

Foto: BENOIT TESSIER / Reuters

Ada Stolsmo Hegerberg har trodd på seg selv i den grad at hun tjuetre år gammel har vunnet Mesterligaen tre ganger, er toppskårer i Europas beste klubb- og nå verdens beste spiller.

Hun er definitivt ikke verdens beste landslagsspiller- av akkurat samme grunn.

'Et friskt pust'

Det det snakkes høyest om i Norge dagen etter at vi har fått verdens beste fotballspiller, er at hun verken vil twerke eller spille på landslaget.

Det vi nok burde brukt mesteparten av tida på, er å hylle hennes takketale. En tale som var et mektig og engasjert likestillingsepos fra en ung kvinne i en mannsdominert verden, hun som er den første til å bli verdens beste. Blant kvinner, vel å merke. Menn har mottatt sin pris siden 1956.

Alt tyder på at Ada Stolsmo Hegerberg ikke kommer tilbake på landslaget så lenge svenske Martin Sjögren er trener.

Så bruker også den franske sportsavisen L'Equipe overskriften 'un nouveau soufflé', et friskt pust, på sin forside i dag. Det dreier seg strengt tatt like mye om de to mannlige stjernene som er avbildet, franske Mbappé og kroatiske Modric, hvor sistnevnte er den første siden 2007 som har slått Ronaldo og Messi i kampen om verdens mest prestisjetunge fotballpris. Men mellom dem står altså Ada Stolsmo Hegerberg fra Sunndalsøra og Norge.

Det friske pust alle føler og burde føle ved at prisen endelig har fått en kvinnelig vinner, er likevel bare enda mer tung motvind for den norske landslagsledelsen.

Familiens kraft

I den nevnte takketale bruker også Hegerberg plass til å takke hver enkelt i familien, som var hjertelig til stede i salen. Det er grunner til dette, nødvendigvis. Men familien er også av mange sett på som en sentral del av konflikten med forbundet.

Begge foreldrene, Gerd og Stein Erik, er tidligere fotballspillere.

Søster Andrine er selv proff i PSG i Frankrike. Men blir for øyeblikket ikke funnet god nok for landslaget av trener Martin Sjögren. Hun var derimot med da det hele kulminerte, i EM i Nederland i 2017. Norge røk ut etter tre tap og null skårede mål, selv med verdens beste angrepsspiller på laget.

Etterspillet ble et nådeløst og offentlig oppgjør med landslagets ledelse fra Ada Hegerbergs side.

Oppvaskmøtene, inkludert at forbundet sendte fem personer til Frankrike for å snakke med henne samme høst, førte bare til at hun sa nei til videre landslagsspill for Norge. Knuten på tråden mellom henne og fotballforbundet virker mer gordisk enn noen gang siden. Og familien Stolsmo Hegerberg har stått ved sin stjernes side i kampen mot forbundet hele veien.

Det vi burde brukt mesteparten av tida på er å hylle hennes takketale.

Der friidrettsforbundet har funnet måter å omfavne sin selvstendige og særdeles suksessrike Ingebrigtsen-familie ved å respektere deres behov for autonomi, har fotballforbundet mislyktes fullstendig.

Motsvaret vil i mange måneder være at Norge klarer seg så bra alene at de faktisk har klart å kvalifisere seg til neste års VM uten verdens beste spiller.

Det eneste man egentlig har oppnådd, er for alltid å skulle spekulere i hva som kunne vært hvis hun også hadde vært der.

Sjögrens umulige kamp

Det føles ikke sånn for landslagstrener Martin Sjögren, som har en tilnærmet umulig kamp for å vinne sympatien her. Vel fremstår Ada Hegerberg som i overkant individualistisk, grensende til det senpubertale, til tider. Men man skal ikke høre lenge på henne for å gjenkjenne en vinner. For i kompromissløsheten ligger en kravmentalitet som åpenbart også rettes mot henne selv. Og en spiller på dette nivå har Norge aldri tidligere hatt.

Og der Ada Hegerberg definitivt hadde trengt en annen mediestrategi da hun tok et oppgjør ikke bare med landslagsledelsen, men indirekte også medspillerne, etter den skuffende tidlige EM-exiten i 2017, er det Martin Sjögren som trenger det nå.

Vel tyr Sjögren til prisverdig åpenhet. Som inkluderer innrømmelser av at han ikke engang hadde Hegerberg på sin topp-tre-liste da landslagstrenerne hadde sin avstemning over verdens beste spiller tidligere i høst- og nå at han verken har gratulert Hegerberg som verdens beste spiller. Eller har intensjoner om å gjøre det. Men det er bare egnet til å forsterke et inntrykk av smålig bitterhet hos landslagsledelsen.

Hun er definitivt ikke verdens beste landslagsspiller.

Alt tyder på at Ada Stolsmo Hegerberg ikke kommer tilbake på landslaget så lenge svenske Martin Sjögren er trener.

Og der den norske opinionen i starten vendte seg mot en tilsynelatende i overkant uregjerlig og selvsentrert spiller, som brøt med alle våre elskede fellesskapsidealer, er dette for lengst snudd. Norge har aldri tidligere hatt en spiller som har vært så god som Ada Hegerberg. Og da forventer man at det som må gjøres for å henne i norske landslagsdrakt faktisk blir gjort, uansett pris.

Den ferske elitedirektør for toppfotball, Lise Klaveness, som nå sitter med ansvaret, vet dette meget godt. Men har en særdeles vanskelig jobb med å overbevise Ada Hegerberg.

I VM til sommeren 2019 blir likevel en annen dans. Der heier vi uansett på Norge, uansett hva vi skulle mene om forbundets oppførsel i denne saken.

Mesterskapet foregår i Frankrike, og Norges motstandere i gruppespillet trekkes førstkommende lørdag.

Og om Martin Sjögren får sitt samarbeid med skjebnen til å fungere bedre gjennom VM, kan han smile sardonisk av flere grunner.

Finalen den 7. juli klokken 17:00 går nemlig på Parc Olympique i Lyon – også kjent som hjemmebanen til verdens beste fotballspiller, norske Ada Stolsmo Hegerberg.