Vi må passe oss for at langrenn blir en snobbesport, og det er ikke barna som snobber. En del foreldre bør gå i seg selv når det kommer til sportsutstyr. Skal vi holde tritt med naboen og kjøpe ny skidress og nye ski til barna hver sesong? Jeg vil foreslå at du heller spør om å kjøpe naboguttens gamle ski. Kanskje naboen også ser poenget.
Langrenn i endring
Det er lenge siden Oddvar Brå fra bygda Hølonda i Melhus kunne slå seg opp som Norges beste skiløper på 70-tallet. Jeg er ikke bekymret for rekrutteringen til idretten, men det er en annen type rekrutter nå.
Langrenn var et regionfenomen, nå har det blitt et byfenomen. I dag er det de store skiklubbene i byene som regjerer; Byåsen, Lyn og Heming. Langrenn har også blitt en dyr idrett. Det skal vi passe oss for.
Det ikke barna i familier med mest penger som er de største talentene eller som har mest lyst til å gå på ski. Vi må sørge for å få med flere.
Bevisstheten til foreldrene smitter over på barna. Vi er deres viktigste rollemodeller. Hvor snobbete skal man være? Pengene må ikke bli for viktige. Da har du laget en idrett som er for en liten del av befolkningen, som Astrid Uhrenholdt Jacobsen sa i høst.
Jeg blir trist av å lese at folk tar opp forbrukslån for å kjøpe sportsutstyr til barna. Vi har jo så mange muligheter, byttehelger og Facebook-sider der du kan kjøpe og selge. Byttehelgen er et samarbeid mellom Skiforbundet Langrenn, Sparebank1 og idrettsklubber over hele landet. Dersom du følger med her er det masse godt utstyr å få kjøpt.
Av og til må man kjøpe nytt hvis man ikke finner det man ser etter, men mye av det brukte utstyret er absolutt bra nok. Kjøp et par gamle ski og gjør litt lett håndarbeid på dem. Det skal ikke så mye til.
Idrettsklubbene har også et stort ansvar. Hvis klubbene klarer å signalisere at brukt er mer enn godt nok, er vi langt på vei. Det handler om holdninger. Kulturen som skapes i klubbene kan gjøre en forskjell, trenere og lagledere må ikke legge press på tipp topp utstyr.
Du trenger ikke det beste utstyret for å bli verdens beste skiløper. Først når barna nærmer seg tenårene blir det viktigere med mer spesialtilpasset utstyr. Det er viktig for både mestringsfølelse og en god skiopplevelse.
Miljøbevisst
Barneidretten lever ikke i en boble. Vi som driver med langrenn bør være miljøbevisste. Kanskje du både kjører elbil og kildesorterer. Vi kan ikke bare plukke miljøtiltak som kler oss. Hvis du mener det, gjør det også når det kommer til barnas klær og sportsutstyr. Vær trendy og tenk bærekraft, gå foran og kjøp brukt.
Vi sparer miljøet ved å selge gammelt, men fullt brukbart utstyr. Det er også et viktig signal å sende ut. Skal vi forsøke å snu trenden med at langrenn har blitt en snobbesport, er dette også et godt tiltak.
På loppis eller byttehelgen finner du kanskje en skidress fra forrige sesong. 7-åringen er ikke opptatt om sponsormerket på brystet har byttet navn siden sist. Han ser at den har fargen til laget, og det er topp.
Selv var jeg på byttehelgen til Drøbak/Frogn IL og fant både skøyter, ski og skijakke til barna.
Gode barndomsminner
Jeg er en av tre søsken, og som nummer to i rekken arvet jeg mange av mine ski. Vi hadde ikke spesielt god råd og kjøpte også brukt av venner i bygda.
Etter hvert som vi ble eldre er et av mine beste barndomsminner da familien kjørte til Landsemfabrikken på Rindal. Det var tilbud på ski om høsten, feilvarer. Så da fikk vi ski med en liten ripe i eller en Landsem-logo opp ned. Jeg vil si at jeg har klart meg helt greit i langrennssporet med arvede ski eller feilfabrikata.
Jeg tror du vet det innerst inne: Ekte skiglede hos barna kommer med brukbart utstyr, og det trenger ikke være nytt.
