I en kronikk på NRK Ytring forventer Bård Standal i Høyre og Thor Egil Braadland i SV at MDG skal gå sammen med høyresiden for å sikre en massiv videre utbygging av vindkraft til lands.
Den forventningen vil ikke bli innfridd.
Det har blitt lønnsomt å produsere strøm fra landbasert vindkraft uten subsidier. Likevel vil det realistiske potensialet for vindkraft på land i Norge være for lite til å kunne bidra vesentlig til å erstatte strøm fra fossile energikilder.
Det er til havs det reelle potensialet for å produsere vindkraft ligger, og det er her Norge har mest å bidra med.
Avfeies som «ikke i min bakgård»
NVE forventer at vi vil kunne ha rundt 25 TWh med vindkraft fra land i produksjon i 2030. Til sammenligning produserer vi i dag et sted mellom 120 og 140 TWh fra vannkraft i året og eksporterer rundt 1200 TWh i form av gass.
Allerede i dag møter utbyggingen av vindkraft på land sterk motstand lokalt, og denne motstanden vil øke. Å avfeie motstanden som «NIMBYisme» (Not In My Back Yard), blir for enkelt.
Den store mobiliseringen mot vindkraft kommer fra folk som er miljøengasjerte, men som er lei av å se hvordan naturarven bygges ned uten hensyn til at verden og Norge er inne i en naturkrise av uante dimensjoner.
Nå har denne velbegrunnede motstanden trukket inn i kommunestyrene, og dette må respekteres. Miljøpartiet De Grønne vil aldri gi støtte til videre utbygging i uberørt fjell- og kystnatur.
Verdifull natur
Et av de største problemene med landbasert vindkraft er at man ikke har priset inn tapet av naturverdier. Enkelt sagt har vår uberørte natur en verdi lik null på papiret.
Mange av de konsesjonene som er gitt har blitt kjørt gjennom i kommunestyrene uten en overordnet plan og med mangelfulle utredninger. Ofte er det ikke tatt hensyn til natur og friluftsverdier som er viktige for folk.
Derfor bør også Braadland og Standal forstå at den videre utbyggingen av landvind raskt kommer til å møte veggen.
Ekte grønt skifte
På havet er derimot potensialet enormt. Den tilgjengelige energimengden er mye større enn på land, og en vil kunne skalere utbyggingene nærmest ubegrenset.
En slik utbygging må selvfølgelig utredes og sees i sammenheng med opprettelsen av marine verneområder.
Da vil en kunne oppnå målet om økt fornybar energiproduksjon samtidig som en verner viktige yngleområder for fisk. Her må også fiskerinæringen involveres når det vurderes hvilke områder som skal bygges ut. MDG har som ambisjon at vi skal bygge ut 100 TWh på havet innen 2030 for å bidra til et ekte grønt skifte.
Kompetanse og kapital
En havvindsatsing på det nivået MDG ønsker vil kreve betydelige subsidier. Likevel vil nettopp en slik satsing være det springbrettet verftene og leverandørindustrien trenger i årene framover når de skal omstilles vekk fra oljesektoren.
Samtidig vil vi med en massiv utbygging av bunnforankret havvind bidra til å presse kostnadene for havvind videre nedover, noe som vil bidra til at lønnsomhet for havvind nås raskere enn om vi ikke bidrar til den oppskaleringen som trengs for å få de nødvendige stordriftsfordelene.
Norge har kompetanse og kapital. La oss være enige om at vindkraftsatsingen må flyttes til havs, så raskt som mulig.
