Per Sandbergs Iran-ferie med kjæresten har gitt store og små sikkerhetseksperter fri tilgang med alt fra gode råd til de villeste spekulasjoner. Opposisjonen, i mangel av politiske løsninger, har fått mulighet til både spekulasjon og moralsk og sikkerhetsmessig posering.
Sandberg har beklaget at han hadde med telefonen til Iran, og at han unnlot å melde fra om ferien. En ekspert mente Sandberg kunne bli utsatt for en honningfelle. Akkurat, rigg honningfelle for en nyforelska kar på tur med en 30 år yngre Miss Iran. Klarer du den får du garantert plass i etterretningsverdens Hall of Fame.
En annen mente kjæresten, norsk statsborger født i Iran, er selve honningfellen. Siden hun visstnok bor sammen med kjæreste Sandberg, kan hun jo spionere på nabo forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Den er, uten å overdrive, noe spekulativ.
Hvorfor ikke la det ta helt av når man først spekulerer? Sandberg er jo en fæl fyr. Kanskje han stakk av med den fineste dama, og utnytter selskapet hennes til å smugle narkotika sammen med den iranske ambassaden, de er jo dønn korrupte? Et skikkelig hat trick: fineste dama, laks ut, nark inn, vinn-vinn!
Etterretning drives fra ambassader
Jeg har studert de årlige trusselvurderingene fra sikkerhetstjenestene i elleve vestlige land de siste fem år. Den viktigste oppgaven til Irans mektige etterretningsdepartement er bekjempelse av opposisjon i inn- og utland. En ekspert mener Sandberg kan være viktig for å overvåke opposisjonelle i Norge, ofte kalt flyktningspionasje. Eksperten makter bare ikke helt å forklare hvordan.
Den iranske revolusjonsgarden har en egen etterretningstjeneste som i hovedsak retter seg mot jødiske og proisraelske mål. Etterretning drives fra ambassader, direkte fra Teheran, eller fra naboland. Eksiliranere kan bli presset og truet, direkte eller mot familie hjemme.
Iran prøver også å skaffe teknologi til masseødeleggelsesvåpen og missiler, og PST har avslørt både hacking av universiteter og systematiske forsøk på å sende studenter for å få tilgang på teknologi.
En annen metode er å bruke nettverk av stråselskaper. Iran er sannsynligvis også interessert i norsk energipolitikk og – teknologi. De er svært kompetente til å gjennomføre cyberspionasje, rettet mot opposisjonelle, for å skaffe teknologi, eller understøtte annen etterretning. Ikke overraskende så nevner ingen vestlige sikkerhetstjenester iransk interesse for fisk.
Ingen interesse for fisk
Et viktig mål for Iran er å hindre sanksjoner, noe som primært er en politisk og diplomatisk jobb. Fiskeridepartementet har lite med det å gjøre, og i den grad Sandberg allikevel skulle være av interesse ville det være mer aktuelt å sjarmere ham en å kompromittere ham.
For å sitere en nyutnevnt Høyre-statsråd: «plutselig lo alle av vitsene mine». Statsråder vasser i folk som prøver å sjarmere dem, så lykke til.
Ikke alene i skammekroken
Spekulasjonene har også nådd Stortinget. Arbeiderpartiets Terje Aasland krever at statsministeren forteller om Sandbergs telefon har blitt hacket. Vel, er det noe men IKKE skal si offentlig så er det hvilken etterretningsaktivitet men har avslørt. Anniken Huitfeldt spekulerte i om Sandberg kunne mistet sikkerhetsklareringen, noe som kontant ble avvist av Jan Tore Sanner.
Den ikke så sikkerhetskompetente Aasland spekulerer i om Sandberg hadde gradert informasjon på telefonen, noe som er ulovlig både hjemme og i utlandet.
Kanskje vi kan spekulere på om tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre har masse gradert informasjon hjemme. Hvorfor skulle han være bedre en Hillary Clinton liksom? SVs Torgeir Fylkesnes rasler med kontrollkomitesablene og lurer på om andre statsråder har tatt med seg telefonen siden 2015.
Den siste kan vi spille videre til pressen. Rykk tilbake til 2013 og spør Aps, SVs og Sp`s tidligere statsråder hvilke telefon de hadde med seg til Russland, Kina, Iran, eller andre autoritære stater. Vi kan vel vente en del «eeh, vi var nok ikke så bevisste den gang» (riktig), eller «trusselen er mye større nå» (egentlig ikke). Det blir nok folksomt i skammekroken, Sandberg blir ikke alene.
