Vil Japan ta en større militær rolle?

Siden 2. verdenskrig har Japan hatt som prinsipp at de ikke skal delta i internasjonale kriger. Det er i ferd med å endres, spesielt etter at IS henrettet to japanere.

Japan-gissel

En kvinne ber statsminister Shinzō Abes gjøre alt for å befri journalisten Kenji Goto før han ble henrettet av IS. Hvordan vil terrorhandlingen påvirke Japans pasifistpolitikk, spør kronikkforfatterne.

Foto: Toru Hanai / Reuters
Petter Lindgren
Samfunnsøkonom
Wrenn Yennie Lindgren Wrenn Yennie Lindgren. Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Vitenskapelig assistent, NUPI
Kronikkvignett Ytring

To japanske statsborgere har blitt henrettet av Den islamske stat (IS) den siste tiden. Den japanske statsministeren Abe Shinzō har fordømt handlingene på det sterkeste. Han har uttrykt at det internasjonale samfunnet ikke må eller skal bøye av for terrorister: «IS benytter grusomhet for å ekspandere og kontrollere sitt område» og «vi må stoppe dem».

Forut for kidnappingen har Abe stått i spissen for en oppgradering av de japanske selvforsvarsstyrkene. Han har også ønsket et tettere forsvarssamarbeid med sine allierte. Abe har også gjort det mulig å bruke selvforsvarsstyrkene til å redde japanere i slike kidnappingssituasjoner.

Det diskuteres heftig i Japan for tiden hvor grensene går for bruk av militærmakt. Japan har en pasifistisk grunnlov som sier at landet ikke får delta i utenlandske militæroperasjoner. Flere eksperter mener at kidnappingen vil bidra til en endring i hvordan japanere organiserer sin utenrikspolitikk. Andre mener at hendelsene i Midtøsten vil ha liten påvirkning.

LES OGSÅ: IS: – Har drepe japansk gissel

Utenrikspolitiske tradisjoner

Selv om Abe brukte sterk retorikk mot IS, gjorde han det også klart at Japan ikke vil delta militært i kampen mot IS. Han vil kun yte humanitær bistand.

En slik humanitær reaksjon på kidnappingen og den etterfølgende henrettelsen må sees i lys av den japanske utenrikspolitiske tradisjonen. I hele etterkrigstiden førte Japan en utenrikspolitikk som konsentrerte seg om økonomisk vekst og involverte seg minimalt i internasjonale konflikter. I tråd med den japanske grunnloven har ikke Japan et tradisjonelt militærvesen. I stedet har de selvforsvarsstyrker, som kun er rettet mot forsvar av de japanske øyene.

I hele etterkrigstiden førte Japan en utenrikspolitikk med fokus på økonomisk vekst og involverte seg minimalt i internasjonale konflikter.

Wrenn Yennie Lindgren og Petter Lindgren

Mange mener at en god forsvarsstrategi er å ha offensiv militær kapasitet slik at enhver aggressor vet at et angrep blir gjengjeldt. Slik kapasitet har Japan valgt å ikke ha. Den sterke alliansen med USA og deres militærkraft og atomvåpen muliggjorde imidlertid den japanske defensive utenrikspolitikken under den kalde krigen. Japan var jo tross alt nær nabo med hovedfienden Sovjetunionen.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter

Vil ikke fanges i en internasjonal konflikt

Da den kalde krigen var over endret det japanske sikkerhetsbildet seg: Kina vokste fram som stormakt, Nord-Korea etablerte atomvåpenambisjoner og naboen i vest, Russland, utgjorde fortsatt en potensiell trussel. Umiddelbart etter Sovjetunionens fall ledet USA en militæraksjon mot Saddam Hussein og Iraks okkupasjon av Kuwait.

Japan ble invitert til å delta, men japanske politikere mente konstitusjonen la begrensninger på slik aktivitet. I stedet betalte Japan en anselig sum i fraværet av militære bidrag.

Japanere flest har ikke lyst til at Japan blir dratt med inn i internasjonale konflikter initiert av andre stormakter.

Wrenn Yennie Lindgren og Petter Lindgren

På 1990-tallet ble det bestemt at Japan kunne bidra med fredsbevarende styrker under FN-paraplyen, og de har sendt styrker til blant annet Kambodsja, Mosambik og Golanhøydene. Med terrorangrepene 11. september ble det igjen aktuelt å bidra med militær støtte til USA – Japans viktigste allierte. Japan sendte en krysser til Persiabukta i forbindelse med Afghanistan-krigen. Etter lange politiske diskusjoner sendte Japan selvforsvarsstyrkene til Irak. Der tilbød de humanitær hjelp, men hadde behov for militær beskyttelse av andre NATO-styrker.

Grunnet erfaringer fra 2. verdenskrig har Japan lagt sterke bånd på sin militære kapasitet. Disse begrensningene har stor oppslutning i Japan. Det er nok ikke nødvendigvis slik at de er pasifister, men japanere flest ønsker ikke at Japan skal blir dratt med inn i internasjonale konflikter initiert av andre stormakter.

LES OGSÅ: Djevelens stedfortreder på jord

Opposisjonen kritiserer Abe

Abe ønsker å styrke Japans muligheter til å støtte allierte militært og å benytte selvforsvarsstyrker utenfor Japan med eller uten FN-sanksjonering. Han dveler også ved ideen om å revidere grunnloven for å få innført sikkerhetspolitiske endringer. Opposisjonen er imidlertid motstandere av en slik endring. Regjeringspartnerne til Abe er svært skeptisk til å ta del i operasjoner utenfor Japans nærområder. De ønsker ingen generell lov, men heller muligheten til å innføre spesiallover i det kritiske situasjoner inntreffer.

Statsminister Abe ønsker å styrke Japans muligheter til å støtte allierte militært og å benytte selvforsvarsstyrker utenfor Japan.

Wrenn Yennie Lindgren og Petter Lindgren

Et annet parti er redde for at Japan skal sees på som USAs militære allierte, noe som kan føre til represalier mot Japan fra IS. Et tredje parti uttrykker redsel for å bli fanget i en vedvarende militær konflikt.

Sammen med regjeringspartneren styrer Abe imidlertid med flertall. Resten av opposisjonen er fragmentert og ikke i stand til å stoppe ham. Det er i brytningene med regjeringspartneren at Abes politikk blir til.

FØLG KAMPEN MOT IS: NRKs Nyhetssenter

Færre begrensninger på militærmakt

Statsminister Abe var allerede i gang med å endre restriksjonene på japansk bruk av militærmakt. Henrettelsen av de to japanske statsborgerne styrket nok legitimiteten til en slik oppmykning. Men det er viktig å huske på at Japan har hatt en av de strengeste selvpålagte begrensningene i bruk av militærmakt i verden. En oppmykning betyr derfor ikke nødvendigvis at japanere vil bidra i vestlige makters militære kampanjer. Men det vil nok styrke Japans militære kapasitet i sine nærområder. Japan vil uansett fortsette å ha konsentrere seg om humanitære bidrag i internasjonale konflikter også i tiden framover.