Hopp til innhold
Replikk

Viktige verktøy mot den tyngste kriminaliteten

Regjeringen styrker kampen mot den alvorligste kriminaliteten: Terror, spredning av masseødeleggelsesvåpen og utenlandsk spionasje. Politiet og PST får nye verktøy for å kunne være til stede i flere lovtomme rom som kriminelle opererer i.

Bjørnland og Anundsen

Politiet har lenge bedt om lov til blant annet å bruke dataavlesning, nå imøtekommer regjeringen det ønsket, skriver Høyres justispolitiske talsperson Anders B. Werp. Her er Justisminister Anders Anundsen og PST-sjef Benedicte Bjørnland under presentasjonen av PSTs trusselvurdering i februar i år.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Sveinung Rotevatn hevder at overvåkingssamfunnet tar et steg nærmere «oss alle» i sin kronikk 31. mai, men viser med dette at han har misforstått lovendringene som nå blir lagt frem for Stortinget.

Stortinget behandler i disse dager regjeringens forslag om endringer i straffeprosessloven. Forslaget innebærer blant annet at politiet skal få utvidet adgang til å benytte tvangsmidler for å avverge, forebygge og etterforske svært alvorlig kriminalitet.

I vurderingen av denne saken foretar regjeringen gode avveininger mellom samfunnssikkerhet og personvern. Personvernet blir ytterligere styrket gjennom Stortingets behandling, blant annet ved å stramme inn på bruken av dataavlesning, og en ny gjennomgang av regelverket for behandling av overskuddsinformasjon.

Nødvendige tiltak

Etter Høyres mening, og i lys av trusselbildet i samfunnet, er dette balanserte og nødvendige tiltak for å bekjempe og forebygge alvorlig kriminalitet. I tillegg er det et forsvarsverk mot voldelige krefter som har demokratiet som fiende.

I forslaget introduseres et nytt verktøy, kalt dataavlesning. Det innebærer at politiet og PST i noen tilfeller kan avlese hva som blir utvekslet på en data eller lignende. Det beror på en misforståelse når det tas til orde for at politiet i større grad skal overvåke «oss». Det er ikke snakk om en form for masseovervåkning av enkeltpersoner.

I tillegg er det et forsvarsverk mot voldelige krefter som har demokratiet som fiende.

Forslaget åpner for dataavlesning i konkrete enkelttilfeller mot bestemte personer for enten å etterforske, avverge eller forebygge svært alvorlig kriminalitet. Domstolen skal dessuten godkjenne enhver slik mulighet til å benytte dataavlesning.

I tillegg er alle tvangsmidler i straffeprosessloven underlagt en forholdsmessighetsvurdering som betyr at det ikke er lov å benytte eksempelvis dataavlesning hvis det ikke er tilstrekkelig grunn til det.

Stortinget hever også terskelen for når dataavlesning kan benyttes. Simple narkotikaovertredelser og uaktsomt heleri skal ikke være grunn nok til å bruke dataavlesning.

Streng kontroll

Videre er all form for tvangsmiddelbruk underlagt kommunikasjonskontrollutvalget og Stortingets EOS-utvalg som skal føre tilsyn med politiet og PST. Regjeringen styrker Kommunikasjonskontrollutvalget med 6 millioner kroner, slik at utvalget til enhver tid har oversikt og kontroll over politiets metodebruk.

Til slutt styrker Stortinget personvernet ved å vedta en gjennomgang av reglene for bruk av overskuddsinformasjon, siden vi ser at overskuddsinformasjon vil øke i omfang etter disse lovendringene.

Det er ikke snakk om en form for masseovervåkning av enkeltpersoner.

Politiet har fått tvangsmidler av alle regjeringer gjennom tiden. Siden trusselbildet i samfunnet stadig forandrer seg, er det nødvendig å se på metodene i lys av samfunnsutviklingen for å unngå situasjoner der politiet ikke har kontroll på kriminelle som opererer i tomme rom.

Politiet har bedt om disse metodene i lang tid, og regjeringen imøtekommer nå dette i lys av både økt terrortrussel og kompleks kriminalitet generelt.