NRK Meny
Kronikk

Vigrids siste vers

Den nazistiske sekten Vigrid synger antagelig på siste verset. Men det har vart lenger enn mange trodde.

Tore Tvedt

Tore Tvedt vitnet i rettssaken mot Anders Behring Breivik, men er ingen Breivik-tilhenger.

Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix

Før 22. juli hadde Tore W. Tvedt – leder for den nynazistiske gruppen Vigrid, og også selvutnevnt «profet» for Odin – bestemt seg for å bli pensjonist, og for å legge ned organisasjonen.

Det er selvsagt noe uvanlig for profeter å gå av med pensjon, men det var ingen overraskelse: Tvedt er født i 1943, og ting hadde ikke helt gått hans vei de siste årene.

Etter drapet på Benjamin Hermansen i 2001 hadde det offisielle Norge styrket innsatsen mot nynazisme, og Vigrid var en av organisasjonene som ble kraftig svekket. I 2006 ble Tvedt dessuten dømt til 45 dagers fengsel etter at han i et VG-intervju omtalte jøder som «parasitter som skal renskes ut».

Dommen – en av få ganger den såkalte rasismeparagrafen i norsk lov faktisk har blitt brukt – ble anket til lagmannsretten, som frikjente Tvedt, men Høyesterett forkastet senere frifinnelsen.

I 2009 stilte Vigrid til stortingsvalg, riktignok bare i Buskerud, og med en yngre frontfigur. Det ble ingen suksess, selv om det kanskje er skremmende nok at 179 buskerudinger valgte å stemme på et nazistisk parti. Vigrid var dødt.

SE P3s DOKUMENTAR: Vigrid lever

Ikke helt borte

Men tidlig i vår fikk vi høre at Vigrid likevel ikke er borte. Organisasjonen hevdet selv å ha holdt to dåpsseremonier i Østfold, en av dem på Jellhaug i Halden, en stor gravhaug fra helt tilbake til folkevandringstiden.

Det var ikke den store overraskelsen, det heller, siden Tvedt hadde fortsatt å være aktiv på sosiale medier, blant annet på Facebook.

I 2009 stilte Vigrid til stortingsvalg. Det ble ingen suksess, selv om det kanskje er skremmende nok at 179 buskerudinger valgte å stemme på et nazistisk parti.

Øyvind Strømmen, journalist og forfatter

Selv skal han imidlertid ikke ha vært med på seremonien på Jellhaug. «Det gleder mitt gamle nordiske hjerte at det er nordiske ungdommer som tar opp arven etter våre forfedre og holder vår gamle nordiske kultur i hevd», skrev Tvedt på organisasjonens nettsider. «Enda gladere gjør det meg at de holdt seremonien uavhengig av meg».

Da Halden Arbeiderblad spurte om det var haldensere eller andre østfoldinger som stod bak, nektet han å svare. «Det er krig, og da røper jeg ikke slikt». «Hvilken krig er det?», spurte journalisten. «En krig om vi skal overleve eller ikke som folk og kultur. Jeg vil ikke bli utryddet av dere. Halden Arbeiderblad er en del av kulturmarxismen».

En odd organisasjon

Dette kan nok låte kjent, men Tvedt er – til tross for at han har omfavnet dette begrepet etter 22. juli – ingen Breivik-tilhenger.

Han er blant annet opptatt av at Breivik var frimurer, og blander det sammen med tradisjonelle konspirasjonsteorier om frimurerne som en del av en jødisk verdenskonspirasjon. «[S]om vi alle vet», skriver Tvedt, «har frimurerne som jobb å bygge det nye Salomos Tempel hvor den nye jødiske verdenskeiseren skal regjere verdens folk som sine slaver».

Han mener at Høyre og Arbeiderpartiet gjorde statskupp i Norge i 1938, og at Norge siden har vært ledet av et «konsensusparti» i et «konsensusdiktatur», som idag også omfatter Fremskrittspartiet, som han kaller et forræderparti.

Tvedt mener at Breivik er på linje med konsensuset, og at den eneste «ekte nasjonale regjering» man har hatt i Norge siden 1930-tallet er Quislings regjering.

«Frelst» i 1994

Vigrid er en av de merkeligste plantene i den norske høyreekstreme floraen, og der har det vokst mange rare planter opp gjennom årene. Gruppen kombinerer nazihyllester, jødehat og holocaustbenektelse med en påstått åsatro.

Tvedt hevder selv å ha blitt «frelst» i desember 1994 ved at han «ble fylt av en lys og varm kraft» som løftet ham ut av sengen en morgen, og ba han pakke sakene sine «og følge Odin i kampen for å frelse hans utvalgte folk fra det folkemordet som vi i dag er utsatt for».

Øyvind Strømmen, journalist og forfatter

Tvedt hevder selv å ha blitt «frelst» i desember 1994 ved at han «ble fylt av en lys og varm kraft» som løftet ham ut av sengen en morgen, og ba han pakke sakene sine «og følge Odin i kampen for å frelse hans utvalgte folk fra det folkemordet som vi i dag er utsatt for».

Det dette minner mest om er kanskje den amerikanske organisasjonen National Alliance, grunnlagt av William Pierce, en nynazist som ellers er beryktet for å ha skrevet to romaner som best kan beskrives som terrorismefantasier, The Turner Diaries og Hunter.

Organisasjonen har riktignok ikke samme fokus på odinisme, men også Pierce forsøkte seg som en slags profet og som grunnlegger av den såkalte Cosmotheist Community Church. National Alliance nøler heller ikke med å spille på norrøn symbolikk: organisasjonens logo er – akkurat som Vigrids – basert på en stilisert Yggdrasil.

Ikke overraskende dukker det også opp en rekke referanser til National Alliance på Vigrid nettsted.

Men er de farlige?

Spørsmålet mange vil stille seg i møte med ekstreme organisasjoner er selvsagt om de er farlige. I forhold til Vigrid er svaret todelt. Selv om organisasjonen forfekter en ideologi med åpenbart voldspotensiale, er faren for vold begrenset.

Dette er og blir en mikroorganisasjon, selv om Tvedt kan like å skryte på seg noe annet. I 2004 ble riktignok PST sterkt involvert i etterforskningen av et våpentyveri fra Forsvaret, etter at medlemmer av Vigrid ble pågrepet i saken.

Vigrid er en organisasjonen som kan trekke til seg unge og sårbare mennesker, og få dem til å sitte i det klisteret politisk ekstremisme kan være. Det er en organisasjon som kan ødelegge unge menneskers liv.

Øyvind Strømmen, journalist og forfatter

Den virkelige faren ligger et annet sted. Selv om Vigrid har det PSTs informasjonssjef Martin Bernsen kaller «begrenset aktivitet», er det en organisasjonen som kan trekke til seg unge og sårbare mennesker, og få dem til å sitte i det klisteret politisk ekstremisme kan være.

Det er en organisasjon som kan ødelegge unge menneskers liv.

Og selv om alarmklokker ofte kimer litt for høyt, selv om Tvedts selvskryt og politiske budskap i blant får ufortjent mye oppmerksomhet, selv om Vigrid etter alt å dømme synger på siste verset: Den faren er det verdt å ta på alvor.