Kronikk

Mens vi venter på Perspektivmeldingen

8. februar legger Regjeringen frem Perspektivmeldingen - stortingsperiodens viktigste dokument og best bevarte hemmelighet, skriver Petter H. Brubakk og Svein Oppegaard i NHO.

Finansminister Sigbjørn Johnsen

Det er ikke godt nytt at brutto nasjonalprodukt per innbygger faktisk gikk ned i årene 2008-2011. Dette forventer vi at Regjeringen (her ved finansminister Sigbjørn Johnsen) er opptatt av, skriver Petter Brubakk og Svein Oppegaard i NHO.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

«Perspektivmeldingen 2009 tar for seg viktige langsiktige utfordringene som vi står overfor i norsk politikk. I perspektivmeldingen trekker Regjeringen opp en strategi som innebærer at vi tar vare på og videreutvikler de beste sidene ved den norske samfunnsmodellen til glede for kommende generasjoner, sier finansminister Kristin Halvorsen.»

Det var altså forrige Perspektivmelding. Og etter det skjedde det lite. Responsen hos politikere, medier og organisasjoner var nærmest fraværende, på tross av at meldingen ga en omfattende og god analyse hvor vi står, hvor vi er på vei og hvilke valgmuligheter vi har.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Gjøre det bedre nå

Denne gangen får vi prøve å gjøre det bedre. NHO venter i hvert fall i spenning på Perspektivmeldingen, og særlig hvordan utviklingen ser ut nå i forhold til for fire år siden.

NHO venter i hvert fall i spenning på Perspektivmeldingen, og særlig hvordan utviklingen ser ut nå i forhold til for fire år siden.

I 2009 viste fremskrivninger at i 2020 ville statens utgifter overstige inntektene, gitt skattenivå, handlingsregel og nivå på velferdstjenestene. Og etter det ville gapet øke raskt. Vi er spent på hvordan disse anslagene ser ut fire år senere.

Effektene av pensjonsreformen

Eldrebølgen er verken blitt større eller mindre på fire år. Men vi har hatt en pensjonsreform. NHO forventer at Regjeringen har klare oppfatninger av om reformen faktisk har bidratt til å øke sysselsettingen blant eldre arbeidstakere, og anslag for langsiktige effekter. Særlig interessant er det om vi ser forskjellige effekter i privat og offentlig sektor.

NHO forventer at Regjeringen har klare oppfatninger av om reformen faktisk har bidratt til å øke sysselsettingen blant eldre arbeidstakere, og anslag for langsiktige effekter.

Andelen i arbeidsfør alder på varige trygdeordninger økte sterkt frem mot 2009, men ser nå ut til å ha stabilisert seg noe. Men andelen øker blant de unge, mens den går ned hos de eldre. Det kan gi en ny trygdeboom om noen år. Finansminister Sigbjørn Johnsen sier i DN 31.01 ganske riktig at vi må øke sysselsettingen for å møte de fremtidige utfordringene. Vi regner med at dette blir drøftet også i forhold til den lite hyggelige tendensen vi ser når det gjelder ungdom og trygd.

Nye innvandringsrekorder hvert år

Innvandringen har økt mer enn tidligere anslag, og det settes nye innvandringsrekorder hvert år. Det gir mange nye arbeidsplasser og høy verdiskaping. Men flere i jobb gir ikke nødvendigvis høyere andel i jobb; den går snarere svakt ned. Det kan tyde på en viss fortrengningseffekt. Tar vi hensyn til alder, har alle innvandrergrupper lavere sysselsetting enn majoriteten, og trygdetilbøyeligheten er høy. Regjeringen må vurdere både kortsiktige og langsiktige effekter av innvandringen. Det er en sentral utfordring å få flere innvandrere i jobb.

Handlingsregelen er en sentral bærebjelke i økonomisk politikk. De siste årene har vi brukt opp mot 4 prosent hvert år. Det har gitt stor vekst i statsbudsjettets utgiftsside. Både utsikter til lavere fremtidig avkastning og sterk befolkningsvekst gjør det aktuelt å vurdere å endre handlingsregelen fra 4 til 3 prosent, slik sentralbanksjef Øystein Olsen har foreslått. Hvor mye oljepenger vi bruker er viktig, men enda viktigere er hvordan de brukes. NHO har forventninger til at Perspektivmeldingen løfter frem betydningen av å bruke oljepengene til vekstfremmende tiltak.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Forventer drøfting av befolkningsveksten

I forrige Perspektivmelding ble det lagt til grunn en produktivitetsutvikling (total faktorproduktivitet) på 1,5 prosent pr år. I det lange løp er det utviklingen i produktivitet som er den viktigste enkeltfaktoren for både verdiskaping og velferd.

Det er betenkelig at det ser ut til at produktivitetsveksten ser ut til å ha lagt seg på et lavere nivå enn forutsatt. Det er heller ikke godt nytt at brutto nasjonalprodukt per innbygger faktisk gikk ned i årene 2008-2011.

Det er derfor betenkelig at det ser ut til at produktivitetsveksten ser ut til å ha lagt seg på et lavere nivå enn forutsatt. Det er heller ikke godt nytt at brutto nasjonalprodukt per innbygger faktisk gikk ned i årene 2008-2011.

Dette forventer vi at Regjeringen også er opptatt av

I 2009 var den sterke befolkningsveksten og urbaniseringen ikke gjenstand for særskilt drøfting. Vi forventer at dette tas opp nå, og hvilke konsekvenser den sterke veksten i de største byene, særlig Oslo, kan få for boligbygging, infrastruktur og kommunestruktur.

Løse problemer som ikke er helt forstått

Perspektivmeldingen dreier seg ikke om skattepolitikk, helsevesen, veispørsmål eller arbeidsmiljølov. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i regler eller satser.

Det er kanskje derfor den ikke slår igjennom i den offentlige debatten.

Den dreier seg ofte om forslagene på å løse problemer som kanskje ikke er helt forstått. Dersom Perspektivmeldingen leverer det NHO håper, vil debatten dreie seg om de lange analysene, utviklingstrekk og hvilke faktorer som påvirker hva. Så får heller forslagene komme i valgkampen og i neste Stortingsperiode.