NRK Meny
Replikk

Vi tror på utdanning

Lærere som skal undervise i matematikk, bør selv ha tatt matematikk i utdanningen, og lærere som skal undervise i norsk, bør selv ha tatt norsk i utdanningen. Lærere bør rett og slett selv ha studert faget de skal lære bort til barna våre.

Elever og lærer i klasserom

«I absolutt alle yrker må man være forberedt på at kravene i arbeidslivet endrer seg, og at man må fylle på med ny kunnskap i løpet av et yrkesliv», skriver Torbjørn Røe Isaksen. Illustrasjonsfoto.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Det mener jeg ikke fordi jeg mangler tro på at det finnes mange dyktige lærere i den norske skolen. Det finnes det. Jeg mener det fordi jeg tror på utdanning – også for lærere.

Etter fire år med borgerlig styre, er norsk skole på vei i riktig retning. Elevene lærer mer, er mer til stede og flere fullfører videregående skole.

Den største æren tilfaller selvfølgelig dem som jobber i skolen, men politikk spiller også en rolle. Vi har satset på kunnskap, videreutdanning for lærere og en trygg skole for alle elever.

Cirka 30 000 lærere mangler fordypning

Men vi er ikke i mål. Om lag 30 000 norske lærere mangler fordypning i fagene de underviser i. For å sikre at alle mattelærere har studert matte, at alle norsklærere har studert norsk osv., har Høyre i regjering tredoblet antallet lærere som får mulighet til å ta videreutdanning.

Siden vi tok over kunnskapsdepartementet i 2013, har 20 000 lærere fått mulighet til å skaffe seg fordypning i faget de underviser i. De har alle fått tilbud om å få 75 prosent avspasering med lønn, eller et stipend på 110 000kr, sånn at de skal ha mulighet til å studere. Det er ikke et angrep, men en investering i gode lærere.

Det er ikke et angrep, men en investering i gode lærere.

Og ordningen blir bare mer og mer populær. I år var det rekordhøy søkning, og 6000 lærere har fått innvilget søknaden. Av de lærerne som allerede har tatt videreutdanning, sier hele 7 av 10 at de syns at de selv har blitt flinkere til å undervise, og at elevene deres får et bedre faglig utbytte. Det viser at det lønner seg med videreutdanning og fordypning i fag – for både lærere og elever.

Alle yrkesgrupper må oppdatere kunnskapen

I NRK Ytring kaller Håvard Tjora dette for en grusing av yrkesstoltheten hans. Han mener at kravet om 30 studiepoeng fordypning for å undervise i fag på barneskolen, eller 60 studiepoeng for å undervise i fag på ungdomsskolen, er en spytteklyse i ansiktet på lærerne.

Jeg er grunnleggende uenig i det. I absolutt alle yrker må man være forberedt på at kravene i arbeidslivet endrer seg, og at man må fylle på med ny kunnskap i løpet av et yrkesliv. Det gjelder leger, jurister, bilmekanikere, elektrikere og de aller fleste andre.

Nå gjelder det også lærere. Fordi om noe, så er læreryrket det viktigste av dem alle.

Ingen lærere som jobber i skolen i dag har blitt «ukvalifisert» som Tjora gir inntrykk av.

Kravet om fordypning trer heller ikke i kraft før i 2025 – 10 år etter at det ble vedtatt. Det betyr at både Tjora og alle de andre lærerne som ikke fyller kravene nå, har god tid på seg til å klare det. Ingen lærere som jobber i skolen i dag har blitt «ukvalifisert» som Tjora gir inntrykk av.

Tjora forklarer likevel selv best hvorfor regjeringens kompetansekrav er så viktig, når han skriver om sin erfaring med å undervise i kunst og håndverk: «Jeg hadde Kunst og håndverk over flere år, og syntes jeg gjorde det greit, helt til jeg så hva en utdanna kunst- og håndverkslærer gjorde, det var en tydelig klasseforskjell.»

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook