Hopp til innhold

Vi tar Norge videre etter olja!

Arbeiderpartiet og AUF har en lang historie som miljøparti. Også i Ap finnes det progressive miljøkrefter. Derfor kan vi ikke løsrive oljedebatten fra klimadebatten, skriver AUF-leder Eskil Pedersen. Som eneste i Arbeiderpartiets programkomite stemte han nei til åpning i Lofoten og Vesterålen.

Lofoten

Lofoten, Vesterålen og Senja-områdene er sårbare og oljeboring er risikabelt. Vi i AUF velger å lytte til alle miljøfaglige etater og sier nei til å risikere matfatet vårt for kortsiktig profitt, skriver AUF-leder Eskil Pedersen.

Foto: Flickr/weesam2010 CC-BY-SA-NC

Så lenge Norge har hatt en oljeindustri har vi sjelden sagt nei oljeindustriens ønsker. Sterke krefter i flere partier vil nå risikere åpning av de kanskje mest sårbare og uvurderlige områdene på norsk sokkel, Lofoten, Vesterålen og Senja. AUF er sterkt uenige, og mener det er på tide å si nei til oljeindustriens ønsker om å bore på stadig mer sårbare områder.

LES OGSÅ: Klar til å vinne kampen om Lofoten og Vesterålen igjen.

Fremtiden er fornybar

Det er ingen tvil om at oljeindustrien har betydd mye for Norge, og for Arbeiderpartiets mulighet til å utvikle Norge til verdens beste land å bo i. Oljeboring har i mange år gitt Norge arbeidsplasser, en fremtidsretta industri og enorm velstand. Norsk oljeutvinning er langt framme i miljøklassen. Arbeiderpartiet har alltid satt oljevernberedskap og sikkerhet under utvinning høyt.

AUF er redde for at vi ser oss blinde på oljerikdommen vår.

Eskil Pedersen, leder i AUF

Likevel er det ikke utvinning noe sted uten risiko, og en lite miljøvennlig industri i utgangspunktet blir ikke grønnvasket av å være blant de beste i klassen.

Arbeiderpartiets miljøkrefter

Arbeiderpartiet har historisk sett vært en pådriver for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Det har vært for å sikre nasjonal velstand, økt velferd og flere arbeidsplasser.

AUF har en lang tradisjon med å kjempe for miljøets interesser, men vi har ikke vært alene. Også i Arbeiderpartiet finnes svært progressive miljøkrefter som mener som oss.

Eskil Pedersen, leder i AUF

Samtidig har Arbeiderpartiet alltid vært et miljøparti, og står for mange av de viktigste miljømilepælene; landets første miljøvernminister, vern av Hardanger og andre områder, utvidelsen av miljøengasjementet fra egne grenser til resten av verden, først ved Gro, og videreført med den nåværende regnskogsatsingen, for å nevne noen. I tillegg har den internasjonale solidariteten og generasjonsperspektivet stått sentralt for utviklingen av Arbeiderpartiets politikk.

Jeg mener at nettopp disse verdiene og perspektivene taler for at Arbeiderparti ikke må åpne for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. AUF har en lang tradisjon med å kjempe for miljøets interesser, men vi har ikke vært alene. Også i Arbeiderpartiet finnes svært progressive miljøkrefter som mener som oss, at Arbeiderpartiet burde vektlegge de langsiktige perspektivene, internasjonal solidaritet og ta vare på vår tradisjon for miljøvern.

Nei til oljeboring – ja til mye

Oljen vil ikke vare for evig. AUF er redde for at vi ser oss blinde på oljerikdommen vår, fremfor å rette fokus mot mer fremtidsretta, fornybare næringer. Det er ikke positivt hvis for store deler av sysselsettingen vår er avhengig av, og bundet opp i oljeindustrien.

Vårt nei til oljeboring i de mest sårbare havområdene et ja til mye annet.

Eskil Pedersen, leder i AUF

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Å roe ned tempoet i oljevirksomheten vil ikke bety massiv industridød eller verning av nordområdene. Tvert i mot er vårt nei til oljeboring i de mest sårbare havområdene et ja til mye annet. Et ja til å bevare de unikt rike fiskeri og naturressursene, og til å utvikle andre næringer som vil være der i lang tid etter oljealderen.

I dag stoler vi alt for blindt på at oljeindustrien vil vare i mange år til, og sikre norsk næringsliv. Med denne tankegangen risikerer vi å ikke ha noe særlig å bidra med, når resten av verden har satset på fornybar energi og framtidsretta næringer.

Skal vi nå våre egne klimamål og ha noen som helst troverdighet i klimaforhandlingene, kan vi ikke løsrive oljedebatten fra klimadebatten.

Eskil Pedersen, leder i AUF

Vi må ta klimaansvar

Vi bør ikke bare diskutere Lofoten, Vesterålen og Senja i oljedebatten. Vi må løfte blikket ytterligere. Dette handler også om at Norge skal være med å bidra til at verdens gjennomsnittstemperatur ikke øker med mer enn 2 grader, grensen for farlige klimaforandringer.

Det er umulig for Norge å oppnå våre klimaforpliktelser, dersom «tut og kjør», skal være den rådende holdninga i oljepolitikken. Skal vi klare å senke norske klimagassutslipp er vi nødt til å stille krav til vår største kilde til klimagassutslipp, som er petroleumssektoren. Vi bør heller satse på restutvinning av eksisterende felt, framfor nyåpning av alle «interessante» områder. Det første steget i en slik omstilling er at oljeindustrien ikke får tilgang til nye leteområder i nord.

Skal vi stadig gi oljeindustrien nye felt, må vi være ærlige på at vi ikke velger å følge opp våre klimaforpliktelser.

Eskil Pedersen, leder i AUF

Skal vi nå våre egne klimamål, bidra til en global nedgang i gjennomsnittstemperaturen og ha noen som helst troverdighet i klimaforhandlingene, kan vi ikke løsrive oljedebatten fra klimadebatten. Skal vi stadig gi oljeindustrien nye felt, må vi være ærlige på at vi ikke velger å følge opp våre klimaforpliktelser.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Konsekvensutredning betyr åpning

Konsekvensutredning er i prinsippet en åpningsprosess. Det har tidligere blitt gjennomført flere konsekvensutredninger på norsk sokkel tidligere, de fleste har ført til at oljeindustrien har fått tilgang til nye havområder, på tross av at miljøfaglige rådene har advart mot åpning. Konsekvensutredning er siste steg mot åpning.

Dette er vår tids viktigste miljøsak.

Eskil Pedersen, leder i AUF

Det er allerede hentet inn mye verdifull kunnskap om Lofoten, Vesterålen og Senja. Resultatene viser at områdene er sårbare og at oljeboring er risikabelt. Vi velger å lytte til alle miljøfaglige etater og sier nei til å risikere matfatet vårt for kortsiktig profitt. Dette er vår tids viktigste miljøsak.