«Folk i Kiev gikk til sengs i Ukraina og våknet opp i Hviterussland», skrev en ukrainsk menneskerettsforkjemper tilknyttet Human Rights House Network på Facebook dagen etter at politiet hadde ryddet Maidan i Kiev.
Ane Tusvik Bonde har vært en del av observasjonsstyrken i Kiev – Det føles litt som en ekstrem utgave av å gå natteravn for å forebygge ro, skriver hun.
Foto: PrivatDet minnet henne om måten Aleksandr Lukashenko brutalt slo ned protestene etter presidentvalget i Hviterussland i desember 2010 da over 700 mennesker ble arrestert.
Protesterer mot volden
De to siste dagene i november vil prege Ukraina i lang tid. Studenter som samlet seg rolig på Maidan i sentrum av Kiev ble brutalt slått ned av opprørspolitiet. 35 blir arrestert. Mer enn 50 ble såret under angrepet.
vitner om at dette ikke var tilfeldig. På en stolpe henger fortsatt en lapp med fotografi av en seksten år gammel jente som ingen har sett siden 28. november. I følge Centre for Civil Liberties er fortsatt 14 mennesker savnet etter politiets aksjon lørdag morgen.
Massedemonstrasjonen søndag 1. desember var ikke bare en støtteerklæring for Europa, men en protest mot voldsbruken som er blitt fordømt av både FN, EU og Europarådet.
Fredelige masseprotester og voldelige sammenstøt
Da det brøt ut sammenstøt mellom noen radikale demonstranter og politiet senere foran presidentadministrasjonen søndag ettermiddag, ble mange skadet i kaoset. I følge Human Rights Watch ble 248 såret totalt, inkludert 76 politimenn. Myndighetene klarte ikke å beskytte demonstrantene under sammenstøtene.
Nyhetsoppdateringene fra Ukraina svinger fra store fredelige masseprotester til forsøk på storming av regjeringsbygninger som har ført til voldelige sammenstøt. Takket være demonstrantene har protestene de siste to dagene gått fredelig for seg og tirsdag kveld var det igjen tusener på Maidan.
Etter søndagen ble en video publisert på sosiale medier som viser at opprørspolitiet som sparker sårete demonstranter etter de er anholdt og ligger på bakken. Videoen har skapt sterke reaksjoner.
Advokatene presses
Det er et sterkt press mot advokater som tar politiske sensitive saker. Politi og fengselsvesen i Ukraina er kjent for bruk av utbredt tortur. I 2012 mottok politiet 3600 klagesaker på tortur. Bare 3 prosent av disse ble sendt videre til rettsapparatet.
– Jeg er lei av korrupsjon og det råtne rettssystemet, sier en ung advokat til meg mens vi står og venter på at aktivistene skal bli stilt for retten to dager etter det brutale angrepet.
Han har tatt seg fri fra jobben i et internasjonalt advokatforma og har møtt opp frivillig for å støtte aktivistene som er anklaget for hooliganisme. Vi venter i over fem timer før dommeren avgjør at saken skal sendes tilbake til politiet på grunn av mangel på bevis.
Ekstreme natteravner
De siste nettene har Human Rights House Foundation, Helsingforskomiteen og ARTICLE 19 observert protestene sammen med menneskerettighetsforkjempere fra Russland, Aserbajdsjan og Armenia.
Med gule vester har vi vært en del av observasjonsstyrken – det føles litt som en ekstrem utgave av å gå natteravn for å forebygge ro. De vi møter i byen er fredelige, unge, frosne demonstranter. Om natta kommer folk med varm suppe og te til demonstrantene.
I går kom det meldinger om at myndighetene i Armenia hadde arrestert opptil hundre personer i hovedstaden Jerevan i forbindelse med Putins besøk til landet. Protestene var inspirert av demonstrasjonene i Ukraina, siden også den armenske regjeringen har sagt ja til å gå inn i tollunion med Russland.
De må ikke bli glemt
Snart vil bildene fra Ukraina forsvinne fra mediene igjen. Informasjonen fra Armenia vil ikke engang bli en overskrift. Langvarige fredelige demonstrasjoner er ikke like godt nyhetsstoff som sammenstøt ved presidentadministrasjonen. Men mens vi trolig mister det av syne, vil folk i Ukraina fortsette å kreve sin rett, sitte inne og stilles for retten de neste månedene.
Det er derfor viktig at OSSE-ambassadører som kommer til Ukraina i slutten av uka for å delta på OSSEs konferanse der Ukraina nå har formannskapet, følger opp kravet om en uavhengig etterforskning av det som har skjedd slik at de skyldige stilles til ansvar for det de har gjort. I tillegg bør OSSE-ambassadørene være tilstede i gatene for å observere det som skjer og kreve at myndighetene aktivt beskytter demonstrantene.
Vi skylder demonstrantene som trosser kulda, de frivillige som leverer mat og varme klær, og journalistene som har blitt skadet på jobb mens de dekket demonstrasjonene, å sørge for at de ikke blir glemt. Ved å følge med på det som skjer, kan vi alle være med på å hindre at situasjonen blir nevnt i samme resignerte toneleie som når vi omtaler situasjonen i Hviterussland.
