NRK Meny
Kronikk

Vi skal ikke være blåøyde

Private barnehager bidrar til innovasjon og mangfold, og venstresidens skremmebilde er uriktig. Men Høyre skal ikke lukke øynene. Vi trenger en bedre kontroll og regulering av barnehagesektoren.

Barnehage (Illustrasjon)

BARNA FØRST: I all hovedsak snakker vi om en sektor som stadig streber etter bedre kvalitet og et godt tilbud for barna våre hver eneste dag, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Debatten om private barnehager er polarisert, og tar fokuset bort fra hvordan vi kan sikre at alle barn får et godt tilbud i barnehagen.

Mens venstresiden skjærer alle private barnehager over en kam og maler opp en fiende som knapt nok eksisterer, har høyresiden av og til vært for naive.

Alle partier er opptatt av at pengene vi bevilger til barnehagesektoren skal gå til barnas beste.

Påstanden om at barnehager driver kynisk utnyttelse av de ansatte er uforståelig

I Barnehageloven er det nettopp derfor en begrensning på hvor stor fortjeneste barnehageeierne kan ta ut. De kan kun ta ut et «rimelig årsresultat.» Og i all hovedsak så gjør de det.

Private barnehager har plikt til å føre regnskap, og tok kun ut 0,4 prosent av driftskostnader i utbytte i 2015. Sannheten er at så mye som 31 prosent av private barnehager går i underskudd hvert år. Noen barnehageselskaper må til og med ta ut utbytte i en barnehage for å dekke underskudd i en annen.

Feilaktig skremselspropaganda

Påstanden om at barnehager driver kynisk utnyttelse av de ansatte er også uforståelig.

95 prosent av de ansatte i barnehagene har vanlig tariffavtaler, i tråd med den norske modellen.

Private barnehager har også flere pedagoger enn de kommunale barnehagene, dog noe lavere bemanning. Fremover vil vi også stille de samme kravene til antall ansatte, antall pedagoger og innhold i de private som i de kommunale barnehagene.

Det avgjørende å legge merke til er imidlertid dette:

Private barnehager får like høyt tilskudd som de kommunale barnehagene. Det koster med andre ord ikke mer å ha private barnehager. Snarere tvert imot, private barnehager har spart staten for 2,15 milliarder kroner i året (Agenda Kaupang 2017). Samtidig er foreldre mer fornøyd med de private barnehagene enn de kommunale.

Allikevel skal ikke Høyre falle i fellen og være naive. Vi kan ikke kun snakke om kvinnelige gründere og ideelle familiedrevne barnehager. Vi anerkjenner at barnehagesektoren har endret seg, og at vi ser en dreining mot en sektor med større konsern som kjøper opp mindre barnehager.

Nettopp derfor har regjeringen satt i gang et arbeid for å vurdere hvordan barnehagesektoren kan kontrolleres og reguleres smartere.

Det er særlig tre områder vi må se nærmere på: Gevinst ved salg, lånefinansiering av oppkjøp og tilsyn av private og offentlige barnehager.

Smartere regulering og kontroll

De store pengestrømmene i de private barnehagene de siste årene har ikke vært utbytte, men gevinst ved salg. Det er kanskje rimelig at folk som startet en barnehage med sine egne hender, jobbet døgnet rundt og er slitne, får mulighet til å tjene litt penger på at barnehagen deres blir solgt videre til et større barnehageselskap.

Barnehagesektoren er heller ikke en sektor med store utbyttefester og sjampanjefrokoster.

Samtidig er det viktig å huske at barnehageutbyggingen på 2000-tallet var en dugnad.

Staten ga investeringstilskudd, kommunene ble oppmuntret til å gi billige tomter og barnehageutbyggerne fikk gunstige betingelser i Husbanken. Det kan derfor være urimelig at enkelte får så store salgsgevinster som de får i dag.

En annen utfordring er at flere oppkjøp har blitt finansiert med høye låneopptak. Dersom for eksempel renten øker, kan dette ha alvorlige konsekvenser for barnehagedriften og kvaliteten på barnas tilbud i fremtiden. Det er derfor helt nødvendig å se om det er noen markedsmekanismer som svikter i barnehagesektoren.

Bedre tilsyn

I oktober kunne vi lese at kun en prosent av landets private barnehager har hatt økonomisk tilsyn. Det er oppsiktsvekkende lavt. De private barnehagene mottar ca. 20 milliarder kroner per år. Dersom vi skal sikre oss at tilbudet til barna er godt og at pengene går til barnas beste og ikke ulovlig profitt, må vi ha et effektivt tilsyn.

Noen kommuner, som Oslo og Ålesund, har tatt initiativ til nettopp dette. Byrådet i Oslos forsøk på mer økonomisk tilsyn har imidlertid vært en litt pinlig affære.

Etter å ha gjentatte ganger gitt uttrykk for at det er stort omfang av snusk i regnskapene hos private barnehager, har resultatet fra tilsynet vært at nesten alle barnehagene følger loven.

Tilsynet har til tider virket mer som en ideologisk kamp mot private barnehager, enn et reelt ønske om god kvalitet. Byrådet har for eksempel gjort lite for å forsikre seg at også de kommunale barnehager følger kvalitetskravene i barnehageloven og har et godt pedagogisk opplegg for barna.

Det er allikevel bra at flere kommuner tar sitt ansvar som tilsynsmyndighet på alvor. Mange kommuner forteller at de synes regelverket er for uklart, og at det er vanskelig å gjennomføre tilsynet på en god måte.

Det må vi ta på alvor. Tilsynssystemet må være tilpasset en sektor med større konsern og kompliserte regnskap.

Barna er det viktigste

Det er lite som tyder på at de private barnehagene i mindre grad følger loven enn de kommunale.

Barnehagesektoren er heller ikke en sektor med store utbyttefester og sjampanjefrokoster.

I all hovedsak snakker vi om en sektor som stadig streber etter bedre kvalitet og et godt tilbud for barna våre hver eneste dag. Etter regjeringens gjennomgang av sektoren, håper jeg derfor vi kan begynne å diskutere det som er viktigst, nemlig hvordan vi skal sikre at barnehagene våre blir bedre og at flere barn får en god start resten av livet.

Det er tusenvis av barnehagelærere som arbeider hver dag for å gjennomføre gode pedagogiske opplegg og sikre at barn lærer gjennom lek. De og barna fortjener at vi diskuterer hvordan barnehagen skal bli enda bedre, ikke hvorvidt en eierform skal forbys eller ei.