Hopp til innhold
Replikk

Vi skal aldri gi opp et barn

Kjære Anonym mor, din historie gjør inntrykk. Ditt rop om hjelp blir hørt.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Det er en hårfin balanse å komme fram til hva som er den riktige bruken av tvang, skriver helse- og omsorgsministeren.

Foto: Javad Parsa / NTB

Din fortelling om hvordan du kjemper for ditt barn som bruker rusmidler, blir lest av hundretusenvis. Det er vondt å erkjenne, men vi vet dessverre at barn og unge med utfordringer knyttet til rusmidler og psykisk helse, ikke alltid får god nok hjelp.

Fellesskapet skal ta vare på barn med rusproblemer. Vi skal ikke gi opp et barn, uansett hvor store utfordringene er.

Regjeringen er opptatt av å styrke innsatsen når det gjelder psykisk helse og rusfeltet, særlig overfor barn og unge. Vi må gjøre det vi kan for å forebygge og gi tidlig og god hjelp når behovet er der.

Mange av disse barna får ikke et godt nok tilbud, og vi må tenke nytt.

Tjenestene må ha tid og ressurser til å gi den hjelpen barn og unge trenger – der de trenger den. Tjenestene må tilpasse seg barnas behov – ikke omvendt. Oppsøkende hjelp skal få større plass i helsetjenesten enn i dag.

Mange barn og unge med store psykisk helse- og rusmiddelutfordringer har behov for tjenester fra flere sektorer samtidig. FACT ung er et svar på det. Der jobber fagfolk i tverrfaglige team for å følge opp ungdom med store utfordringer.

Et kjennetegn med denne måten å jobbe på, er at man er aktivt oppsøkende og jobber langsiktig for å motivere pasienter som ikke alltid ønsker å ta imot hjelp.

Teamene tar altså ikke alltid et nei for et nei. Og de sørger for et forpliktende samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenestene. FACT ung er under utrulling i et samarbeid mellom helse og barnevern, sånn at flere skal få hjelpen de trenger.

Vi skal ikke gi opp et barn, uansett hvor store utfordringene er.

Et av hovedområdene i opptrappingsplanen for psykisk helse er tilbudet til de med alvorlige og sammensatte utfordringer.

Tilbudet til barn og unge med rusmiddelproblemer vil også være et viktig tema i den kommende forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet. Vi tar sikte på å legge fram opptrappingsplanen før sommeren, og rusmeldingen tidlig neste år.

Vi har allerede bedt sykehusene styrke rusbehandlingstilbudet til barn og unge, og satt i gang et arbeid med å utvikle spesialisert rusbehandling for barn.

Nylig lanserte vi et nasjonalt forløp for barnevern. Det retter seg mot både barnevernstjenesten og helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer en praksisendring i tjenesten, som skal bidra til at barn med tiltak fra barnevernet får et sammenhengende tilbud med tidlig kartlegging og oppfølging.

Samtidig kan tvangsbruk i noen tilfeller være nødvendig.

Regjeringen har også satt ned et utvalg som skal se på tilbudet til barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Mange av disse barna får ikke et godt nok tilbud, og vi må tenke nytt rundt hva de trenger. Utvalget har fått i oppdrag å spesielt vurdere rammene for rusbehandling og helsetilbudet til barn i barnevernet.

Selv om vi har satt i gang mye arbeid, forstår vi at det ikke løser utfordringene til dere som trenger bedre hjelp i dag.

Anonym mor spør om vi kan slutte å spørre om barn med rusmiddelproblemer vil ha hjelp: «Barnet mitt ruser seg i hjel, men ingen kan bruke tvang.» Det er hjerteskjærende. Vi kjenner ikke detaljene i denne saken, men det er lett å forstå at foreldre i en fortvilt situasjon kan ønske at det brukes tvang.

Pasient- og brukerrettighetsloven gir foreldre en rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Barnevernstjenesten har rett til å samtykke til helsehjelp for barn under 16 år dersom de har overtatt omsorgen for barnet. Helsetjenesten tar stilling til hvilken hjelp barnet skal få.

Tjenestene må tilpasse seg barnas behov – ikke omvendt.

Debatten om riktig bruk av tvang er viktig. Det er mange utfordringer med tvangsbruk, blant annet at det kan øke risikoen for rettighetsbrudd og identitetskrenkelser som kan skape mistillit til de tjenestene som er der for å hjelpe.

Samtidig kan tvangsbruk i noen tilfeller være nødvendig for å hindre at unge liv går til grunne, eller at unges utvikling blir skadelidende. Derfor må vi sikre riktig bruk av tvang.

På barnevernsfeltet holder vi nå på med en utredning av nettopp tvangsbruk i barnevernet. Det er en hårfin balanse å komme fram til hva som er den riktige bruken av tvang.

Vår felles helsetjeneste må finne løsninger som passer den enkelte. Individuell tilpasset hjelp er en nøkkel, selv om det krever tid og tillit. De som jobber i barnevernet og helsetjenesten må ha mulighet til å gi barnet trygghet, slik at vi bedre kommer i en posisjon til å gi hjelp.

Og vi må sørge for at hjelpen blir bedre, og at vi klarer å forebygge bedre.

Vi skal aldri gi opp et barn som har problemer – uansett hvor store de er. Heller ikke om barnet er i ferd med å gi opp seg selv.

FØLG DEBATTEN:

Se også:

Samsending med P2.

Politisk kvarter om tvangsbruk mot barn som ruser seg.