Som følge av Russlands invasjon av Ukraina har millioner av mennesker fått livene sine endret over natten. For tredje gang i nyere tid står Europa i en massefluktsituasjon, og det var aldri noe tvil om at Norge skulle bidra. Det har vi gjort.
Myndighetene har vært klar i sin støtte fra dag en, og har i en ekstraordinær situasjon tatt grep for å kunne ta imot mange på kort tid. Kommunene har rigget seg for å bosette langt flere enn det de hadde planlagt for i år, og folk over hele landet har samlet inn, donert, og meldt seg som frivillige.
Strekk ut en hånd
Generalsekretær i Røde Kors Bernt Apeland ropte tidligere i uken varsku om at flyktninger blir forskjellsbehandlet i Norge i en kronikk i NRK Ytring.
Han viser til at flyktninger fra andre land enn Ukraina har en utfordrende hverdag med økt usikkerhet når de opplever at ukrainske flyktninger går foran i køen. Slik skal det ikke være.
Apeland viser til at flyktninger fra Ukraina får gratisbilletter til kino og konserter, aktiviteter, og rabatterte bussbilletter fra ulike aktører. Han skriver at «ingen ønsker å frata noen verken gratisbillett eller andre gaver. Vi må derimot utvide tilbudet slik at enda flere får nyte godt av solidariteten folk i Norge nå viser ukrainere». Det er jeg enig i.
Jeg vil oppfordre privatpersoner, bedrifter og organisasjoner til å strekke ut en hånd uavhengig om de som trenger det kommer fra Ukraina, Eritrea eller Syria.
Kollektiv beskyttelse
Hittil i år har det kommet over 30 000 asylsøkere til Norge, de fleste fra Ukraina. Situasjonen i Ukraina og nærområdene er uforutsigbar og det er svært stor usikkerhet knyttet til hvor mange som kommer fremover.
I en massefluktsituasjon som Europa står i nå, er det nødvendig å gjøre noen grep som effektiviserer den tidlige bosettingsfasen. Midlertidig kollektiv beskyttelse for alle som har måttet flykte Ukraina er ett av disse.
Beskyttelsen gjelder for ett år av gangen fordi behovet antas å være midlertidig. Hvordan krigen utvikler seg vil avgjøre om den midlertidige beskyttelsen forlenges.
Så langt i år er 20 000 flyktninger er bosatt i en kommune. Dette er historisk mange og kommunene gjør en formidabel innsats.
Vanligvis må flyktninger og asylsøkere søke om permanent opphold, og kartleggingsprosessen er grundig og tar lengre tid i mottak og bidrar til en mer treffsikker bosetting.
For flyktninger med kollektiv beskyttelse er det en enklere kartlegging for å bosette raskere slik at kapasiteten i mottak ikke fylles opp, og at folk kommer raskere i gang med en så normal hverdag som mulig.
Kortere ventetid
Den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting for alle flyktninger er nå på 1,8 måneder. Det er en kraftig nedgang som kommer alle flyktninger som skal bosettes til gode.
Så er det sånn at den midlertidige kollektive beskyttelsen gjør også at enkelte rettigheter er svekket. For eksempel har ikke folk som har flyktet fra Ukraina det samme opplæringstilbudet som andre flyktninger.
For å bøte på dette, og for å gjøre det mulig for frivillige organisasjoner å skalere opp og målrette arbeidet sitt, ble det blant annet gitt ekstra tilskudd til frivillige organisasjoner. Deler av tilskuddet mottok også Røde Kors. Tilskuddet ble øremerket for å sikre et tilbud som nådde mange, raskt.
Vi har gjort oss mange erfaringer gjennom å ha tatt imot mange flyktninger på kort tid. Det gir oss mulighet til å lære – og vurdere om noen av tilpasningene som er gjort denne gangen kan og bør bli mer varige.
Det ønsker jeg at myndighetene, kommunene og frivilligheten finner ut av sammen.
Følg debatten:
