Jeg vil gjerne fortelle en historie om broren til min venn Del. Da vi var 13 år gamle, døde han av en overdose heroin. Det var historien. En kort historie om et kort liv.
I Norge dør rundt 250 mennesker av overdoser hvert år. Søstre mister sine søsken. Fedre begraver sine døtre. Folk som Dels bror blir til statistikk i en deprimerende og velkjent liste av lignende tragedier.
Hver dag gjøres dårlige dealer i bakgatene i Oslo og Bergen. Ofrene for narkotikaavhengighet blir kriminalisert og fengslet. Narkolangerne i bakgatene tar fortjenesten. Krigsherrer kjøper hauger med AK47er og hele land faller sammen i lidelse og borgerkriger. Vi må tenke nytt.
Ingen gode løsninger
Det finnes ingen gode løsninger på problemet. Den ubehagelige sannheten er at forbud har blitt prøvd, og det virket ikke. I 2014 brukte opp til syv prosent av verdens befolkning narkotika, de fleste av dem ulovlig. Men som fulle generaler som sender flere og flere unge menn ut i slag de er dømt til å tape, fortsetter våre politikere å prøve samme løsning, og så prøve det samme litt til.
Den giftige blandingen av forskrudd moralisering, feighet og redsel gjør at vi kaster bort en nærmest uforståelig mengde liv og verdier.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Heller ofre enn kriminelle
USA bruker milliarder av dollar i året i et mislykket forsøk på å hindre narkoflommen inn i landet. Nesten en million av de totalt 2,4 millioner innsatte i føderale fengsel er der på narkodommer.
For en mindre straffende (eller i det minste mindre fengsels-ivrig) nasjon som Norge, burde disse tallene være dypt urovekkende. Studier viser at nordmenn i større grad enn andre ser narkomane som ofre, heller enn kriminelle.
Samme uke som tidligere heroinavhengige Nini Stoltenberg døde, 51 år gammel, er det verdt å huske at rapporten hun hjalp sin far Thorvald med å sette sammen i 2010, tok til orde for akkurat det.
SE OGSÅ: Intervju med Thorvald og Jens Stoltenberg om Nini
Hvis målet er å redusere skader
Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika, som ble presentert til Ninis bror, daværende statsminister Jens Stoltenberg, foreslo at Norge burde avkriminalisere besittelse av cannabis og foreskrive heroin til de mest risikoutsatte avhengige. Så ble rapporten lagt bort og glemt. Vi fortsatte med den ødeleggende fiksjonen som sier at den eneste kuren er total avrusning.
Høyre-Frp-regjeringens politikk på området er like uklar. Forsøket som er på gang i Bergen om å gi den livreddende medisinen Naxolone til familie og venner av brukere, er et steg i riktig retning. Legemiddelet forebygger dødsfall ved å bremse effektene av overdoser.
Men hvis målet er å redusere skadene, hvorfor har tiltak som kan redusere helserisikoen, kriminaliteten og prostitusjonen blitt avfeid?
Kommer ikke til kjernen
Oslo har et sprøyterom der brukere har tilgang på rene sprøyter og medisinsk hjelp hvis noe går galt, men det er ingen planer om å bygge tilsvarende andre steder i landet. Myndighetene vil overtale brukere til å røyke narkotikaen heller enn å injisere den, men langsiktige planer om å la rusavhengige røyke i sprøyterommene har blitt lagt på hylla. Å gi heroin til de av brukerne som har størst risiko for å dø, er heller ikke aktuelt.
Sannheten er likevel at disse grepene uansett bare ville være midlertidige løsninger som ikke kommer til kjernen i problemet.
Vi kan ikke bli ved med å kriminalisere de syv prosentene av verdens befolkning som bruker narkotika. Norge har det nest-høyeste antall overdosedødsfall per innbygger i Europa. Vi kan ikke fortsette å la folk dø.
Avkriminalisering bare et steg på veien
Full avkriminalisering, som man har prøvd i Portugal og Tsjekkia, burde bli innført også her. Å avkriminalisere narkotika på samme måte som det er gjort i Portugal, ville fristilt norsk politi til å jobbe med farligere kriminelle, det ville gjort forebyggende programmer mer attraktive for brukerne, det ville redusert forekomsten av hepatitt og HIV, og det kunne forebygget at dem som bare bruker en gang i blant blir rusavhengige.
Uheldigvis ville avkriminalisering ikke gjort noe for å forebygge vold og fortjeneste hos dem som selger narkotika.
FNs beste estimat anslår at internasjonal narkotikahandel er verdt cirka 400 milliarder dollar. Alt sammen, går uberørt av skattemyndigheter i lommene til gangstere. Ruta som tar kokain via Andesfjellene til USA og Europa går via seks av landene med flest drap i verden. Narkoindustriens årlige inntekter overgår BNP i 75 prosent av verdens land, men ingen av disse ser noe av inntektene.
Løsningen er legalisering.
Den minst dårlige løsningen
Det er flere gode grunner til at politikere er tilbakeholdne. Narkotikaindustrien er fæl. Nini Stoltenberg snakket om hvordan heroin både gledet og ødela henne. Og selv om foreløpige tall fra Portugal sier at liberalisering ikke øker det totale antallet brukere, må vi akseptere risikoen for at flere – flere unge – kan se legalisering som en invitasjon til å eksperimentere.
Men legalisering er den minst dårlige løsningen. Ikke bare ville det stoppe pengestrømmen til morderiske karteller, skapt nye inntekter og hjulpet med å få brukere over i skadebegrensende hjelpeprogram. Det ville også latt myndighetene få kontroll over industrien.
Hadde heroin vært beskattet og ordentlig kontrollert i Storbritannia i 1991, ville det farlig sterke partiet som drepte Dels bror aldri ha endt opp i blodårene hans.
