Hopp til innhold
Kronikk

Vi må løfte dem som har minst

Det som er en ubetydelig skattelette for folk flest ville betydd mye for dem som har minst.

tom lommebok

En liten omprioritering i statsbudsjettet kunne gitt de fattigste blant oss en ny hverdag, skriver kronikkforfatteren.

Foto: StanislauV / Shutterstock / NTB scanpix

Helt ærlig – hvor godt vil du merke en skattelette på 400 kroner i året?

For 400 kroner får du fire kaffe latte, seks sjokoladeplater eller to til tre flasker vin. I forslaget til statsbudsjett for 2019 foreslår regjeringen en skattelette på 200 kroner for personer med inntekt mellom 150.000 og 600.000 kroner og 1200 kroner for dem med over én million i inntekt.

Ønsket om sosial likhet har hatt solid grunnfeste i Norge. Det er ingen selvfølge at det forblir slik.

Med et snitt på 400 kroner i skattelette utgjør det over 1,1 milliard kroner, med utgangspunkt i en arbeidsstyrke på 2,8 millioner personer. Når man smører et gode ut over et stort antall mennesker får det marginal effekt for den enkelte samtidig som kostnaden blir stor.

Hva med å heller prioritere de som faller utenfor arbeidslivet, og som ikke har utsikter til inntektsøkning i uoverskuelig fremtid?

Det kunne vært deg

Blant mottakerne av uføretrygd fikk rundt 67.500 personer såkalt minsteytelse i 2017. Det er kort sagt mennesker som ikke har hatt lønnsinntekt i særlig grad før de ble uføre.

For enslige minstemottakere utgjør uførestønaden i dag ca. 240.000 kroner før skatt. De med ung uføretrygd får ca. 18.000 kroner mer per år. De færreste av dem er «giddalause snyltere», selv om de ofte får høre at det er nettopp det de er.

En liten omprioritering som ikke ville merkes for folk flest, men kunne gi de fattigste en ny hverdag.

De kan ha vært utsatt for ulykker, alvorlig sykdom eller ha medfødte utfordringer som nedsatt funksjonsevne eller utviklingshemminger før de fylte 26 år.

Det kunne vært deg eller meg, dine barn eller mine barn.

På tide med et løft

I fjor foreslo Arbeiderpartiet å løfte minstesatsen i uføretrygden med 4000 kroner, men de fikk ikke gjennomslag for det. Kun minstepensjonistene fikk et velfortjent løft.

Nå mener vi det er på tide å løfte alle som lever på minstesatsen, inkludert de unge uføre.

Solidaritetstanken er under press.

4000 kroner er et bra utgangspunkt. Men dersom regjeringen trakk forslaget om skattekutt og heller brukte den milliarden på minstemottakerne av uføretrygd, ville pengene utgjøre ca. 16.000 kroner per hode.

Dette er en liten omprioritering som ikke ville merkes for folk flest, men som kunne gi de aller fattigste blant oss en ny hverdag.

Økende forskjeller

Ønsket om sosial likhet har hatt solid grunnfeste i Norge. Det er ingen selvfølge at det forblir slik. Solidaritetstanken er under press.

Flere mål på ulikhet viser at forskjellene i Norge øker. Statistikk på inntekt og formue viser at de rikeste er i ferd med å dra fra resten av befolkningen. Ifølge SSB sier om lag 670.000 nordmenn – 13 prosent av befolkningen – at de synes det er vanskelig å få endene til å møtes.

«Goder» som å spise middag hver dag, gå på kino eller gå til tannlegen er utenfor rekkevidde for mange av minstetrygdmottakerne.

De færreste av dem er «giddalause snyltere».

Personer med uføretrygd har ofte en opphoping av levekårsutfordringer i tillegg til helseproblemer og funksjonsnedsettelser.

Å gi uføre på minsteytelse litt bedre økonomi er å gi en svært utsatt gruppe i samfunnet mulighet til bedre livskår. Det må vi som et sivilisert samfunn ta oss råd til.

Det er ikke så mange det gjelder!