Kronikk

Vi må heie på forskertalentene våre

I disse dager feirer vi OL-heltene våre. Jeg håper Norge kan heie fram forskertalentene også. For vi trenger flere flinke forskere, og må gjøre forskerkarrieren mer attraktiv.

Alger på Finnfjord AS

Vi må legge bedre til rette for unge forskere, mener kronikkforfatteren. Bildet viser forskere ved Finnfjord smelteverk i Troms.

Foto: Malvin Eriksen / NRK

I dag er to av fem professorer over 60 år, og gjennomsnittsalderen for nyansatte professorer er 50 år. Samtidig skjer det store endringer i samfunnet: ny teknologi åpner nye forskningsfelt, arbeidslivet endres, og vi må fornye og omstille økonomien. Våre universiteter og høyskoler er avhengig av unge forskere som kan være med å utvikle nye ideer og formidle ny kunnskap. Vi trenger en foryngelse i akademia i Norge.

Gjennomsnittsalderen ved disputas er 38 år i Norge.

For gamle forskere

Med flere unge forskere bør også kvinneandelen og mangfoldet i akademia kunne øke. Akademia bør være en attraktiv arbeidsplass der de mest talentfulle unge velger å gjøre karriere.

I dag kommer ofte forskere sent i gang, bruker lang tid på forskerutdanningen, og er ofte midlertidig ansatt i mange år. Gjennomsnittsalderen ved disputas er 38 år i Norge, mens gjennomsnittet i OECD-landene er 35 år.

Kvinneandelen og mangfoldet i akademia må øke.

Flere universiteter har opprettet egne programmer for å fremme unge forskeres karrierer. De gir gode rammer til forskere helt i starten av karrieren og kvalifiserer spesielt talentfulle unge forskere til å bli internasjonalt ledende.

Sløser bort talenter

Det er likevel grunn til å frykte at langvarige og mange midlertidige ansettelser får noen av våre største talenter til å velge andre og mer forutsigbare karriereløp.

Vi trenger en foryngelse i akademia.

Forskningsinstitusjonene har begynt å ta tak i dette, men vesentlige endringer forutsetter at arbeidstakerorganisasjonene og institusjonene blir enig om en felles vei og eventuelle endringer i lovverket. Det er ingen rettighet å forske, men nå er vi redd for at vi sløser bort mange av våre største talenter.

Forskningsrådet har en egen søknadstype for unge forskertalenter. Poenget er at forskerne skal kunne forfølge sine forskningsideer og etablere en egen liten forskningsgruppe. Vi tilbyr også ulike stipender slik at unge forskere kan reise ut og få impulser og nye perspektiver, og bygge internasjonale nettverk. For å nå opp i den internasjonale konkurransen om forskningsmidler i EU må forskerne kunne vise til selvstendighet og internasjonal erfaring.

Vi bør i større grad trekke inn unge forskere.

Et avgjørende spørsmål for institusjonene og Forskningsrådet er hvordan vi best skal støtte motiverte kandidater. Her vil vi ha litt forskjellige roller som utfyller hverandre.

Velg de unge

Institusjonene har inngående kunnskap om sine kandidater, samtidig som det vil det være naturlig for dem å skjele til sine strategiske satsinger når de skal velge kandidater.

Forskningsrådet kan tilby en arena utenfor institusjonenes interne prosesser. Våre internasjonale eksperter bruker sin faglige innsikt når de vurderer forskernes selvstendighet, faglige modenhet og forskerpotensial. Men vi bør også i større grad trekke inn unge forskere i vurderingen og utvelgelsen av unge prosjektledere.

Samfunnet må vise at slike karrierevalg verdsettes, gis oppmerksomhet og heies på.

Det er nødvendig å ha fullt trøkk på arbeidet for å fremme unge forskeres karriereveier. Sammen med institusjonene ønsker vi å være kreative og fortsette å utvikle tiltak som kan bidra til en nødvendig foryngelse i akademia. Men det er ikke nok. Samfunnet må også vise at slike karrierevalg verdsettes, gis oppmerksomhet og heies på.

Talentene må hylles

Vi har liten tradisjon for å løfte fram forskerhelter i Norge. I et samfunn som blir mer og mer avhengig av ny kunnskap må vi endre dette. Kultur og idrett er ikke de eneste arenaer hvor talenter bør feires.

Unge hardtarbeidende forskere som er gode til å formidle, havner i stolen hos Skavlan.

Unge hardtarbeidende forskere som er gode til å formidle, havner noen ganger i stolen hos Skavlan. Det heier vi på. Forskertalenter som stiller spørsmål og utvikler ideer og nye løsninger fortjener en større plass i offentligheten. Det er det rom og ikke minst behov for.

Tre nye priser

Vi vil vise fram hva unge forskere får til. Derfor deler Forskningsrådet i disse dager for første gang, ut tre priser til unge fremragende forskere. Prisene belønner høy kvalitet, selvstendighet og faglig nyskapning.

Prisvinnernes imponerende karrierer innenfor kreftmedisin, nanoteknologi og språkforskning kan tjene som inspirasjon for andre unge forskere, for ungdom som er i ferd med å ta utdannings- og karrierevalg, og også for alle som skal gjøre veien inn i en forskerkarriere attraktiv.

Følg debatten på Facebook og Twitter