Hopp til innhold
Replikk

Vi kan stoppe løsarbeidet

Arbeidsminister Anniken Hauglie skyver arbeidslivsutfordringer under teppet i stedet for å løse dem.

Hadia Tajik

Høyre-regjeringen har valgt å utvanne arbeidsmiljøloven, anerkjenne det uorganiserte arbeidslivet og svekke trepartssamarbeidet. Det er et brudd med politikken som har gjort norsk arbeidsliv trygt, produktivt og godt organisert, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Rune Fredriksen/NRK

Det er interessant å lese at arbeidsministeren ikke anerkjenner de arbeidslivsutfordringene som finnes. I stedet vil Anniken Hauglie (H) snakke og skrive en Ytring om det som går bra.

Arbeiderpartiet er på lag med vanlige arbeidsfolk og de seriøse aktørene i arbeidslivet. Vår opprydningsaksjon i arbeidslivet handler om å sikre vanlige folk makt over sin egen arbeidshverdag, gjennom faste ansettelser og ordnede forhold, og å få bukt med de useriøse aktørene.

Hvis Hauglie tror dette ikke trengs, kan hun ta en prat med innleide som mangler forutsigbarhet for inntekt, kvinner som jobber i små stillingsbrøker og ikke får jobbe heltid, og unge voksne på midlertidige kontrakter som ikke får lån i banken for å kjøpe bolig. De kan fortelle henne om en annen hverdag enn den hun kjenner til.

De fleste i Norge opplever hverdagen som trygg. Men dette må ikke gjøre oss blinde for de problemene som finnes i arbeidslivet vårt, og vi må ta politisk ansvar for hvilken utvikling vi ønsker. Det er dette ansvaret arbeidsministeren fra Høyre skyver fra seg.

Hun innrømmer ikke engang en sammenheng mellom de endringer de gjennomfører og de resultater dette gir.

Hauglie kan ta en prat med de unge voksne på midlertidige kontrakter som ikke får lån i banken for å kjøpe bolig.

Høyre-regjeringen har valgt å utvanne arbeidsmiljøloven, anerkjenne det uorganiserte arbeidslivet og svekke trepartssamarbeidet. Det er et brudd med politikken som har gjort norsk arbeidsliv trygt, produktivt og godt organisert. Ingenting av dette endrer Norge over natta. Men det tar norsk arbeidsliv i feil retning.

Vi har sett resultatene av liknende politikk i en rekke andre land. Selv om det er skapt mange millioner nye jobber i Europa de siste årene, har fire av fem av de nye jobbene vært deltidsjobber eller midlertidige jobber, ifølge Eurostat. I årene før ble det i de samme landene gjennomført hundrevis av svekkelser av arbeidsmiljølovene og det organiserte arbeidslivet, ifølge en gjennomgang i Journal of Labor Policy.

Når også den norske regjeringen velger denne retningen for arbeidslivet, hjelper det ikke å skyve gammel statistikk foran seg, slik Hauglie gjør. Det er riktig at Norge tradisjonelt har hatt mange fast ansatte arbeidstakere og at de også trives på jobb. Men det er jo nettopp et resultat av den politikken som Hauglie skritt for skritt velger å bryte med. Hauglie styrer mot mer løsarbeid:

  • Flere innleide: Fremfor å satse på faste ansettelser, åpner regjeringen for mer midlertidighet og innleie av arbeidskraft.
  • Flere uorganiserte: Fremfor å fjerne hindre for å organisere seg, gjør regjeringen det dyrere å være organisert og gir organisasjonene mindre innflytelse.
  • Flere ukvalifiserte: Fremfor å gi norske fagarbeidere og lærlinger et fortrinn, har mange blitt utkonkurrert av billig, ofte ukvalifisert, utenlandsk arbeidskraft fra bemanningsbyråer.

Fortsetter utviklingen mot dette, vil det svekke tryggheten til seriøse bedrifter og norske arbeidsfolk. Det vil igjen svekke evnen til å omstille seg, en omstillingsevne vi sårt trenger i en tid der arbeidslivet utfordres av digitalisering, automatisering og ny teknologi.

Det hjelper ikke å skyve gammel statistikk foran seg, slik Hauglie gjør.

Dette kan vi stoppe. Det viste Arbeiderpartiet, resten av venstresiden og KrF før sommeren da vi fikk flertall for en kraftig innstramming av muligheten for innleie av arbeidskraft. KrFs talsperson, Steinar Reiten, begrunnet hvorfor de støttet forslaget ganske godt: «Det er to hovedgrunner til det. Det første er at det er et viktig familiepolitiske virkemiddel: Vi ønsker å sikre at norske familier får rett til sikker inntekt. Det andre er at vi mener det å være organisert er viktig».

Dette er jo ikke Høyre enig i. I sin egen regjeringsplattform med Fremskrittspartiet og Venstre gir de tvert imot det uorganiserte arbeidslivet «anerkjennelse». Når statsminister Erna Solberg har blitt utfordret på hva hun vil gjøre for å bidra til å få opp organisasjonsgraden i arbeidslivet svarer hun at regjeringen ikke har noen planer om å komme med nye tiltak.

Da er det kanskje ikke så rart at arbeidsministeren heller vil skrive om alt som går bra. Å anerkjenne problemer, betyr jo også at man blir ansvarlig for å løse dem.