Replikk

Vi kan ikke snu oss vekk

Vi sender flere tusen ungdommer inn i videregående skole som vi vet vil slite. Det kan ikke jeg leve med.

Jan Tore Sanner

Vi må legge til rette for elever som sliter, slik at de får muligheten til å lykkes, skrive Jan Tore Sanner.

Foto: Helle Fjelldalen / NRK

I et innlegg på NRK Ytring 12. oktober spør Sara Eline Eide hvorfor vi ikke heller setter inn ressursene inn i det normale skoleløpet. Svaret er at vi gjør det også.

Mye går i riktig retning i skolen. Elevene lærer mer, er mer på skolen og flere fullfører. Men det er fortsatt barn som ikke får god nok hjelp. Det er ungdommer som ikke har lært å lese, skrive og regne skikkelig etter ti år på skolen, og altfor mange dropper ut.

60.000 elever går ut av ungdomsskolen hvert år. Av disse er det rundt 8000 som har svake karakterer eller som mangler karakterer fra grunnskolen. Vi vet at to av tre av disse ungdommene har små sjanser til å fullføre videregående skole.

Vi sender med andre ord flere tusen ungdommer inn i videregående skole som vi vet vil slite. Det kan ikke jeg leve med.

Faller mellom stolene

Konsekvensen av å droppe ut, og ikke fullføre videregående skole er mye større i dag enn det var for noen tiår siden. Jobbene man kunne begynne i er nå borte. Risikoen for varig utenforskap er større.

Derfor kan vi ikke snu oss vekk. Ungdommene vi her snakker om er for store for ungdomsskolen, men har for dårlige forutsetninger til å kunne gjennomføre videregående skole.

I dag stopper kommunens ansvar når de forlater ungdomsskolen, og fylkeskommunen overtar. Noen opplever å falle mellom stolene i denne overgangen. Derfor vil vi gi fylkeskommunen ansvar for å følge opp unge mellom 16 og 24 år. Med tettere oppfølging skal vi sikre at flere fullfører videregående opplæring.

Risikoen for varig utenforskap er større.

Ulike løsninger

Ulike ungdommer trenger ulike løsninger. Derfor har jeg pekt på noen muligheter: Forkurs, tilrettelagt opplæring på andre arenaer enn skolen, for eksempel i arbeidslivet, eller tilby plass i kombinasjonsklasser eller et 11.-skoleår.

Kombinasjonsklasser er tilknyttet videregående skole, der unge som nylig har flyttet til Norge blant annet får grunnskoleutdanning. Da får de tilhøre et miljø med jevnaldrende, noe som betyr mye.

Et 11.-skoleår vil også være tilknyttet videregående skole og vil være beregnet for dem som har gjennomført hele grunnskolen, men som har kunnskapshull som gjør det krevende å fullføre videregående skole.

Det er ungdommer som ikke har lært å lese, skrive og regne skikkelig etter ti år på skolen.

Fornyer skolen

Tidlig innsats er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Vårt mål er at ingen elever skal gå ut av grunnskolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig. Derfor har vi innført en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til dem som strever med lesing, skriving og regning.

Eide spør hvordan en lærer med 30 elever kan tilpasse undervisningen slik at alle får et godt læringsutbytte. Svaret er at regjeringen har prioritert flere lærere, og sammen med KRF har vi over tid sørget for færre elever per lærer.

Nå gjennomfører vi lærernormen som vil gi flere lærere som kan se barna og løfte de som blir hengende etter. Begynneropplæring er også blitt sentralt i lærerutdanningen og i kompetansehevende tiltak for dem som jobber i skolen. Vi fornyer nå skolen gjennom fagfornyelsen. Alle fag skal få nye læreplaner. Mange fag vil bli mer praktiske.

Det tar imidlertid litt tid før vi ser virkningen av tidlig innsats, i mellomtiden må vi hjelpe de som går ut av grunnskolen i dag med manglende grunnleggende ferdigheter.