Vi kan ikke skamme oss ut av klimakrisen

Det norske gigantoljefeltet Johan Sverdrup er i disse dager på vei opp i full produksjon. I løpet av et par år skal feltet produsere 660.000 fat olje hver eneste dag – en tredjedel av Norges samlede oljeproduksjon.

Plattformen på Johan Sverdrup-feltet dukker opp utenfor helikoptervinduet.

Denne plattformen alene kommer til å gi direkte inntekter til statskassen på 900 milliarder kroner, bare noen hundre milliarder unna et helt norsk statsbudsjett. Med en befolkning som blir stadig eldre, og færre unge arbeidsfolk til å betale for dem, er det penger som kommer godt med.

• Les også: – Johan Sverdrup-utslipp tilsvarer 21 år med norske klima­gasser

Oljeskammens inntog

Men samtidig som verdens mest lønnsomme oljefelt til havs har reist seg på imponerende vis de siste årene, har et nytt ord blitt innført i den norske meningsutvekslingen: «oljeskam». En del nordmenn skammer seg over norsk oljeindustris bidrag til klimakrisen.

Det store norske dilemmaet er vårt svært synlige engasjement for klimaet, samtidig som vi driver med noe av det mest skitne man kan holde på med.

Mange mener det er hyklersk av den norske regjeringen å samle seg om FNs klimamål på den ene siden, samtidig som de ikke vil slutte å utvinne norsk olje på den andre siden.

Dramatiske konsekvenser

– Gudskjelov er det ikke så mange som foreslår det. Det ville fått dramatiske konsekvenser på kort sikt (…) De som foreslår det har ikke tenkt så nøye på konsekvensen av dette for norsk økonomi, sa finansminister Siv Jensen da statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem i oktober.

Uttalelsen viser hvor langt unna regjeringen er fra å sette en sluttdato for norsk oljeproduksjon.

Det er kanskje en liten trøst for de flere hundre tusen ansatte i oljeindustrien som kanskje opplever at jobben deres er noe mange mener man bør skamme seg litt over.

Kjenner på følelsen

Tidligere denne uken møtte jeg de som jobber på Johan Sverdrup, på et besøk på plattformen.

– Vi kjenner jo på det. Klart vi gjør det. At man nesten må forsvare det. Vi prøver å la det prelle av, sa en av de jeg snakket med.

Flere av de eldre oljearbeiderne hadde tenåringer hjemme, med heftige diskusjoner om oljens forbannelse. En økonomisk privilegert generasjon vokser opp på skuldrene til sine oljeproduserende mødre og fedre, og mener deres egne foreldre har skyld i klimakrisen. Foreldrene mener at oljen har skapt det livet de faktisk har.

Slik blir det vanskelige diskusjoner av, men er en perfekt illustrasjon på det norske dilemmaet.

Aktørene i skyttergravene

I forrige uke handlet NRKs Debatten om nettopp dette temaet. Aktørene på hver sin side av dilemmaet gikk i skyttergravene. Blant dem lederen av Grønn Ungdom, Hulda Holtvedt på den ene siden, olje-og energiminister Kjell-Børge Freiberg på den ene siden.

«Pervers holdning til klimaforskningen» på den ene siden, «Norge skal ikke slutte først» på den andre siden.

Problemet med slik skyttergravsdiskusjon, er at ingen av oss blir noe særlig klokere. Publikum får ikke kunnskapen de trenger for kunne mene noe selv. Det som er felles for alle dilemmaer er jo at det er et valg mellom to muligheter, der ingen av dem er et entydig bedre valg.

Vi vet en del

Så hva vet vi?

Fakta: På Johan Sverdup er utslippene rekordlave med godt under én kilo per fat. Et gjennomsnittlig fat i verden produseres med 25 ganger høyere utslipp. Oljesand produseres med 100 ganger høyere utslipp.

Også fakta: Utslippene forbundet med utvinning av ett tonn norsk olje er i snitt på rundt 60 kg CO2. Forbrenning av oljen, altså når man faktisk bruker den, gir utslipp på rundt 3.000 kilo CO2. Selve utvinningen står altså bare for et par prosent av de totale utslippene forbundet med norsk olje.

Fakta: Forskning fra SSB og UiO viser at kutt i norsk oljeeksport vil gi en reell reduksjon i globale CO2-utslipp.

Også fakta: Norge produserer to prosent av verdens olje. Hvis Norge kutter i oljeproduksjonen vil andre oljeproduserende land kunne fylle dette hullet, slik at den reelle reduksjonen i globale CO2-utslipp blir relativt liten. Det er et dyrt og lite effektivt tiltak sett med norske øyne.

Fakta: Norge kan være et godt eksempel og være til inspirasjon for andre land ved å være de første til å kutte.

Også fakta: Det er vanskelig å redde verden alene, og man er avhengige av internasjonalt samarbeid.

Fakta: Norge er et rikt land, oljefondet er på 10.000 milliarder kroner. Vi kan satse på teknologi og nye næringer.

Også fakta: Våre oljeinntekter har bidratt å bygge opp den velferdsstaten vi har i dag. For å opprettholde og forbedre velferdsstaten i en tid der befolkningen blir eldre, trenger vi inntekter fra oljeindustrien også fremover.

Fakta: Den totale verdiskapingen til Johan Sverdrup anslås til 1.400 milliarder kroner, og direkte inntekter til statskassen anslås til 900 milliarder kroner, ifølge tall fra Equinor.

Også fakta: Det totale karbonavtrykket fra Sverdrup i feltets 50 årige levetid, tilsvarer 21 år med nasjonale klimautslipp i Norge, ifølge en beregning Cicero har gjort for NRK.

Ingen kraft i oljeskammen

Listen er selvsagt ikke uttømmende, men viser hvor mange sider det er av denne debatten. Det minst konstruktive midt oppe i dette er likevel oljeskammen.

– Skam, det er ikke noe kraft i den følelsen, sa Equinors konsernsjef Eldar Sætre til oss da vi besøkte Johan Sverdrup.

Og det er muligens noe begge sider i denne debatten kan enes om. Vi løser ikke klimakrisen ved å skamme oss.