Kronikk

Vi kan gjøre noe med ensomhet blant studentene

Fadderordninger er ikke nok. Skal vi få flere studenter til å trives og fullføre studiene, må lærestedene i større grad ta ansvar for å skape trygge studenter i undervisningen.

Studenter. Illustrasjonsbilde

Økt trivsel betyr at færre studenter faller fra: Når de nye studentene fra første dag møter erfarne studenter som tar godt imot dem og er inkluderende, gir det gode resultater, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsbilde)

Blir jeg kjent med noen? Det er ofte et av de viktigste spørsmålene nye studenter stiller rett før de begynner på høyere utdanning.

Hvem medstudentene er og om man vil bli akseptert av de andre, overskygger alt annet for et flertall av studentene.

Flertallet er også mindre opptatt av om det kommer til å bli vanskelig å studere, om de får god kontakt med lærerne. Den kanskje mest siterte frafallsforskeren Vincent Tinto sier:

«Fraværet av tilstrekkelig kontakt med andre ved universitetet viser seg å være den viktigste årsaken til at studenter slutter uavhengig av bakgrunn, personlighet og resultater».

Trivsel trumfer en puggehest, any day.

Det er svært urovekkende at Folkehelseinstituttet sin ferske undersøkelse viser at 1/3 av studentene sliter med ensomhet.

Vi kan ikke ta for gitt at 19-20-åringer er så sosialt trygge at de selv blir godt kjent med medstudentene de skal ha undervisning sammen med. Spesielt er det vanskelig for mange på studier med mange studenter. Der er det lett å bli gående alene og føle seg ensom.

Dette er naturligvis et alvorlig problem for de unge det gjelder, men det er også et problem for læresteder som sliter med stort frafall. Samfunnet får flere som må hjelpes på grunn av psykiske lidelser istedenfor ressurssterke skattebetalere.

Ensomhet skaper usikkerhet og i verste fall så dårlig trivsel at studenter hopper av studiet. Dette gjelder også studenter som har de beste faglige forutsetninger for å studere.

Studenter som kjenner hverandre og blir trygge på hverandre, våger i større grad å ta aktiv del i undervisningen. I tillegg vil de i mye større grad ta ansvar for hverandre.

Trivsel trumfer en puggehest, any day. For når du først trives blir du trygg. Når du er trygg tør du stille spørsmål. Også dumme spørsmål. Når du stiller spørsmål deltar du aktivt, blir sett og får svar. Du lærer bedre.

Mange er helt avhengige av å være aktive for å lære, snakke med sidemannen og tørre å be læreren forklare en gang til.

Flere studier har endret måten de tar imot studentene på.

Studier som oppnår gode resultater benytter undervisningsformer som krever at studentene jobber sammen. Det finnes allerede vel utprøvde opplegg som fra første dag skaper sosiale nettverk mellom studenter som skal lære sammen.

Siden 1999 har vi ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen fokusert på at studentene skal få et nettverk fra starten.

Første dag møter nye studenter rundt 20–25 andre studenter som skal følge hverandre i undervisningen gjennom første semester. Arbeidet blir ledet av eldre studenter, som er ansatt og kurset av universitetet i å skape et godt miljø.

Studenter som inkluderes lykkes bedre.

Nye studenter oppfatter dette som et obligatorisk opplegg. Det er nærmest 100 prosent deltagelse. Fadderordningen bygger videre på dette.

Jeg mener effekten er svært lovende. Spesielt har det fungert bra for kvinner i mannsdominerte fag. Aller viktigst er alle de positive tilbakemeldingene studentene gir. Dette skriver en av våre nye studenter i evalueringen:

Brev fra Student

Erfaringene fra Universitetet i Bergen har medført at også mange andre læresteder selv tar ansvar for mottaket av studenter, og ikke overlater det til fadderordninger alene.

Frafallet fra det første studieåret skal ned.

Flere studier har derfor endret måten de tar imot studentene på, for å skape et bedre sosialt miljø for derigjennom å skape bedre læring.

Jeg anbefaler at langt flere studier tar et slikt ansvar, og at lærestedene også må følge opp andre- og tredjeårsstudentene på bachelorprogrammene med egnede tiltak.

Frafallet fra det første studieåret skal ned. Færre studenter skal oppgi at de føler seg ensomme.

Det må arbeides systematisk med utfordringene over tid. Ikke minst fordi studentene endrer seg, samfunnet rundt endrer seg og fag, studier og lærested endrer seg.

Først da kan vi regne med å se effekter på Folkehelseinstituttets undersøkelser om ensomhet blant studenter.