NRK Meny
Kronikk

Vi investerer i ødeleggelse

Det er ikke plutselige strømmer av «klimaflyktninger» vi bør frykte. Det er ødeleggelsene av miljøet som ligger bak.

Denne filmen ble vist i forkant av mandagens presentasjon av FNs klimarapport. Produsert av: IPCC/Snöball

Denne filmen ble vist i forkant av mandagens presentasjon av FNs klimarapport. Produsert av: IPCC/Snöball

FNs klimarapport skaper alltid store overskrifter. Det er naturlig, den tid det er den mest gjennomarbeidede oppsummering av de siste årenes klimaforskning. Men vinklingene som er valgt av pressen, kan være avgjørende for kursen som velges framover.

I år er det overskrifter om «klimaflyktningene» som roper mot oss – et uttrykk som FN ikke bruker og som fagfolk prøver å bli kvitt, fordi det skaper falske assosiasjoner til våre nåværende institusjoner og debatter. Å flytte på seg når livsvilkårene blir radikalt dårligere er en tilpasningsstrategi, noen ganger en overlevelsesstrategi. Dette skjer ofte uten synlig dramatikk.

LES OGSÅ: Miljøvernministeren fikk overrakt FNs klimarapport mandag

Tilpasser seg klimaet

De siste årene har flere små, ofte tettbefolkede områder i Afrika og Asia, blitt ubeboelige på grunn av havstigningen. Det er bydeler eller slummer nær kysten som lenge har vært utsatt for flom og hvor bare fattige mennesker bor. Flommene blir vanligere, og en dag etter en større flom er det ikke noe å komme tilbake til.

Innbyggere finner seg et mindre utsatt sted, hvor det ofte er stort press fra før.

Nina Dessau

Innbyggere finner seg et mindre utsatt sted, hvor det ofte er stort press fra før. For noen kan det bli det avgjørende momentet som leder til en større flytting – en migrasjon til en annen by, et annet land. Det er også en form for tilpasning.

LES OGSÅ: Her har klimaendringene allerede blitt virkelighet

Skremmende tall

Tallene som har sirkulert om «flyktninger» i klimasammenheng kan fort virke skremmende. Uttrykk som «flyktningstrømmer» maner gjerne fram angst. Det er allerede mange millioner mennesker hvert år som må flytte på grunn av naturkatastrofer, først og fremst flom og tørke, og det vil bli flere av dem.

Det vil bli flere av dem.

Nina Dessau

De flest av disse forblir i sine land, og kommer gjerne hjem, hvis de kan. Verdens fattige land har hittil tatt imot størstedelen av verdens flyktninger, og vil høyst sannsynlig gjøre det i framtiden også.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Begrenser innvandringen

For å kunne forholde seg til framtidens migrasjoner, må man i det minste greie å forholde seg til seg til dagens flyktninger. Det er langt fra tilfellet. Spørsmålet om miljøflyktningene bringer en ekstra dimensjon til allerede velkjente problemstillinger. Voksende ulikheter mellom rike og fattige land, og mellom de rike og fattige innad i landene, bidrar til store migrasjoner.

En brøkdel av disse menneskene kommer til rike land.

Nina Dessau

En brøkdel av disse menneskene kommer til rike land som nyter godt av tilflyttingen de har et sterkt og voksende behov for. Disse landene bruker mye ressurser på å begrense innvandringen til det som passer dem på ethvert tidspunkt – uten at det nødvendigvis er samsvar mellom det som er økonomisk beleilig og det som er politisk beleilig.

Ekstra press

Migrasjonene knyttet til klimaendringer er også i høy grad knyttet til voksende ulikheter. Allerede for 20 år siden varslet FNs miljøprogram at klimaendringer vil legge ekstra press på miljøer som allerede stresses av rask befolkningsøkning, overbeite, overfiske, for intensivt jordbruk, og industriell forurensing. De dokumenterte allerede hvordan akutt vannmangel, avskoging, jorderosjon og ørkenspredning i kombinasjon med tørke og flom ødelegger livsgrunnlaget for mange, mens global oppvarming forverrer alle disse elementene.

Klimapanelets siste rapport fokuserer spesielt på havstigning som betydelig årsak til klimarelaterte migrasjoner. Havet stiger fortere enn før, og en stor del av menneskeheten lever langs verdens kyst.

Større forskjeller

Den ferske klimarapporten understreker at tilpasning til klimaendringene i høy grad er et fordelingsproblem. Rike land og rike mennesker har tilpasningsmuligheter som fattige land og mennesker ikke har. Klimaendringer forverrer en lang rekke eksisterende problemer, som fattige folk har slitt med over tid – mens de aller rikeste i verdens samfunn karrer til seg en stadig større andel av verdens rikdommer. Å bekjempe de voksende forskjellene er ikke bare et spørsmål om større rettferd og mer harmoniske samfunn. Det er også noe av det mest effektive man kan gjøre for å forberede seg på fremtiden.

Investeringer i å ødelegge andres livsgrunnlag, blir før eller siden ødeleggelse av vårt eget livsgrunnlag.

Nina Dessau

Miljøflytninger kan gjerne kalles for «økonomiske» migranter. Miljø er økonomi for oss alle som lever av jorda, direkte eller indirekte. Våre politikere synes å ha glemt at miljø er selve grunnlaget for hver eneste økonomiske virksomhet. Vi har blitt vant til at miljøspørsmål diskuteres som en sak for seg, en særinteresse for naturelskere. Imens har de norske investeringene i fossilt brensel økt for hvert tiår, frem til i dag. FNs klimapanel tegner et nyansert bilde av de konsekvensene dette vil få, blant annet hva vi har i vente for det helt grunnleggende: mat og vann. Investeringer i å ødelegge andres livsgrunnlag, blir før eller siden ødeleggelse av vårt eget livsgrunnlag. Det er dette vi bør være redde for, ikke forestillingene om plutselige flyktningstrømmer.