På NRK.no kunne vi 17. juni igjen lese et forslag om innføringen av turistskatt i Norge, denne gang fra Arild Molstad. Våre politikere svarte heldigvis klart nei til det da spørsmålet ble behandlet i Stortinget 30. mai 2017, for turistskatt er som å kaste barnet ut med badevannet.
Bærekraftig vekst
Flere besøkende til Norge er først og fremst positivt. Det gir både arbeidsplasser og vekst, og et potensial for enda mer vekst.
Men vi må sørge for at utviklingen blir bærekraftig, både for natur og for lokalsamfunn, og at den er økonomisk lønnsom.
Norge har fortsatt god plass til flere turister. Bedre og bredere markedsføring av hele vårt langstrakte land kan dessuten bidra til at turistene spres bedre. Det gjør vi ved at den enkelte kommune selv drøfter hva som er riktig besøkstrykk for seg og sin balanse mellom de som bor og de som besøker. Flere cruise-destinasjoner har vedtatt slike makstall.
Reiselivet er allerede en stor bidragsyter til kommunekassene. Reiselivets ansatte betaler totalt 20 mrd. skatt i Norge, hvorav 4,4 milliarder går direkte til bostedskommunen. En turistskatt vil redusere etterspørselen og dermed sysselsettingen i reiselivet. Da reduseres også viktige inntekter for kommunene.
Internasjonalt spås reiselivsnæringen å vokse med 50 prosent innen 2030, ifølge Verdens turismeorganisasjon (UNWTO). Klarer vi å ta vår del av den internasjonale turistveksten, kan reiseliv bli en enda større jobbskaper – og det trenger Norge. Konkurransen om turistene er knallhard. Norge er allerede tyngre skattet enn våre nordiske konkurrenter. Flypassasjeravgiften gjør det dyrere å fly til Norge, og momsen på overnattinger har økt med 50 prosent på to år. En turistskatt vil svekke vår konkurranseevne ytterligere. Vi risikerer at turistene velger andre nordiske reisemål som er billigere. Finland har også nordlys, men de har ikke turistskatt.
Tilrettelegging og lokal tilpasning
Diskusjonen om turistskatt skygger for de allerede eksisterende alternativene som legger til rette for den turistveksten som skjer. Tilrettelegging og vedlikehold av natur- og turistattraksjoner bør dekkes av statlige og kommunale budsjetter. For eksempel er ordningen med Nasjonale turstier et godt tiltak, og jeg håper regjeringen vil fortsette å øke potten i statsbudsjettet til høsten. NHO Reiseliv mener også at overføringene til kommunene bør tilpasses besøkstall, så vel som innbyggertall.
NHO Reiseliv er tilhenger av lokale og frivillige løsninger på utfordringer knyttet til økning i antall besøkende. Det finnes flere måter å finansiere stier som har stor ferdsel, blant annet gjennom stiftelser og samarbeid med frivillige friluftsorganisasjoner. Flere kommuner må tørre å ta i bruk brukerfinansiering av offentlige toaletter, renovasjon og p-plasser. Med digitale fremskritt blir også det å ta betalt enklere. I Hjørundfjorden kan du for eksempel vippse penger for bruk av toalettet.
Et politisk flertall har sagt nei
Det ble ingen stor politisk kamp om turistskatt da Stortinget tok stilling til den under behandlingen av reiselivsmeldingen i fjor. Regjeringens avvisning av skatten fikk bred politisk støtte fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det er vi glade for. Den svake kronekursen de siste årene har gjort sitt for flere reisende til Norge. En turistskatt har motsatt effekt. Den fordyrer produktet.
Det er tøffe forhold i reiselivsnæringen. Ett av tre hoteller går fortsatt med underskudd flere måneder i året. Få, om noen, hoteller, serveringssteder eller flyselskap er så dominerende i markedet at de klarer å sette prisene langt høyere enn kostnadene uten å bli straffet av konkurrentene. Norge har allerede et høyt skattenivå, i tillegg kommer lokal eiendomsskatt.
Reiselivets rolle som en viktig jobbskaper i alle landets kommuner vil få økt betydning i en tid der andre bransjer nedbemanner eller automatiserer. Vi må ha flere turister hvis vi skal klare å skape flere arbeidsplasser.
Da må vi ikke gjøre det dyrere for turistene å velge Norge som reisemål, ved å innføre en skatt som betales av turistene selv.
Følg NRK Debatt på
