Helsekøene har økt eksplosivt under koronapandemien. Hundretusener av kontroller, undersøkelser og viktige operasjoner er satt på vent.
Samtidig er det ledig kapasitet hos private aktører som ikke benyttes.
Dette til tross for at Stortinget og helseministeren selv har bedt de offentlige sykehusene om å utnytte kapasiteten også hos de private tjenesteleverandørene.
Aleris og andre private aktører har allerede hjulpet til på enkelte medisinske fagområder. Men vi har kapasitet til så mye mer.
Det gir ikke mening at pasienter skal vente unødvendig lenge på behandling når det er ledig kapasitet hos private. Det er dårlig utnyttelse av ressursene.
Ikke minst går det hardt utover pasientene. Det kan i verste fall gi svært mange mennesker redusert livskvalitet og unødvendig dårligere helse.
Det gir grunn til bekymring og behov for sterkere politisk styring.
Løsningen er enkel: øremerkede midler og tydeligere krav fra politisk hold.
I september måtte pasienter i snitt vente 74 dager før de fikk somatisk helsehjelp ved de offentlige sykehusene. Over 9000 pasienter fikk hjelp først etter fristen for når det er faglig forsvarlig at behandling senest skal starte opp.
Stilt overfor denne utviklingen skulle en tro myndighetene tok umiddelbare og ekstraordinære grep for å sikre at all kapasitet ble utnyttet – private krefter som offentlige.
Men for oss i Aleris, som er Norges største private helseforetak med sykehus over hele Norge, har resultatet heller vært en enorm økning i pågangen av private pasienter.
Nærmere 40 prosent flere velger nå å betale for operasjonene sine selv, sammenlignet med samme periode i fjor.
Vi hjelper gladelig våre private pasienter. Men skulle også gjerne bistått de offentlige sykehusene med pasientene som de selv ikke har kunnet behandle på grunn av pandemien.
I Statsbudsjettet foreslår regjeringen prisverdig nok en ny, midlertidig insentivordning på 200 millioner for få ned ventetidene. Men skal denne gulroten raskt bidra til kortere køer og raskere behandling, må tilskuddet øremerkes til kjøp av ledig privat kapasitet.
Når vi leser det helse-og omsorgsdepartementet skriver om den nye insentivordningen i statsbudsjettet gir det grunn til å frykte at midlene kan gå til tiltak som ikke raskt nok vil hjelpe pasientene som allerede har ventet altfor lenge.
I budsjettproposisjonen slår departementet fast at midlene kan dekke “utgifter til prosjektledelse og -deltakelse, merkantilt personell, analyseressurser, IKT-støtte, overtid ved kveldspoliklinikk mv.”
Altså en rekke andre utgifter enn tiltak som raskt kan bidra til økt behandlingskapasitet.
I en ekstraordinær situasjon med stort etterslep av pasienter og med usikkerhet knyttet til mulige nye utsettelser må det tydeligere krav og øremerking til.
Nå håper vi regjeringen og stortingsflertallet ser alvoret og lytter til våre vurderinger.
Med så store etterslep på pasientbehandlinger, og usikkerheten i fremtidig smittesituasjon, bør alle gode krefter brukes på å finne løsninger som sikrer pasientene som allerede har ventet altfor lenge, raskest mulig behandling.
Aleris står klare til å bidra – om vi får lov til å slippe til.
