NRK Meny
Kronikk

Vi er den kjipe naboen i Europa

Mens EU bestemmer sin fremtid, driver vi med vårt. Norge i Europa er som han som liker å bruke bygårdens fellesgrill, men som ikke dukker opp på dugnaden. Det er ingen under 37 år sin skyld.

Europaparlamentsvalget

Europaparlamentsvalget 22. til 25. mai blir det første der EUs borgere velger sin president.

Foto: NRK

Kjære du som er under 37 år! Det er fest i Europa på lørdag. Men du får ikke komme. Hilsen folkeavstemningen i 1994.

Denne uke kan 500 millioner europeere stemme i Europaparlamentsvalget. Deres stemme går til å påvirke hvordan fremtiden i Europa skal se ut. Hvorfor vil ikke nordmenn være med på det største samarbeidsprosjektet i nyere tid?

Les alt om Europaparlamentsvalget 2014 her!

Grunnlovsjubileet har gitt oss mange anledninger til å tenke over dette spørsmålet, men vi har ikke grepet dem. Da vi innførte EØS-avtalen for 20 år siden ga vi fra oss suverenitet uten å få medbestemmelse, og siden har ingen nordmann under 37 år fått si sin mening. Norge valgte feigt nok en økonomisk forankring i et demokratisk prosjekt. Fokuset her hjemme i år har vært på om den tykke, røde boken som heter Norges Lover skal få en ny språkdrakt eller ikke.

Det er trygt å si at når dette blir hovedspørsmålet, så har vi glemt hvorfor man kjempet frem en demokratisk forankring for landet for 200 år siden.

Kontinentet tar Europa alvorlig

Heldigvis ser den yngre generasjonen i Europa på spørsmålet om medbestemmelse med det største alvor. I en undersøkelse som nylig ble gjennomført av Europaparlamentet, sa 70 prosent av de spurte at de mener at medlemskap i unionen er en fordel framfor en ulempe.

I Norge er det omvendt. Her er nemlig like mange prosent av befolkningen i Norge er mot et norsk EU-medlemskap, og anser det som en ulempe, ifølge EU-barometeret for april, som ble utført av Sentio for Nationen og Klassekampen.

Landbruket er faktisk den sektoren som påvirkes mest.

Nikolai Fjågesund

Man kan gjerne mene at Norge forblir et selvstendig land når vi ikke har den formelle tilknytningen. Men de områdene som er unntatt EØS-avtalen er så dypt integrert i det europeiske samarbeidet at argumentet mister sin kraft.

Landbruket er faktisk den sektoren som påvirkes mest gjennom direktiver om matsikkerhet, over 70 prosent av norsk eksport går til EU, og omtrent 75 prosent av alle saker i norske kommune- og bystyrer har sin opprinnelse i EU. Det aller meste som gjelder vår hverdag har med andre ord en direkte tilknytning til EU og Europa. Det er bare medbestemmelsen som ikke er direkte knyttet til Europa.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

«Størreverdighetskomplekset»'

Det norske størreverdighetskomplekset har fått oss til å gå med på at norske interesser representeres av lobbyister, fremfor valgte representanter. Vi går stadig på akkord med prinsipper vi ellers liker å flagge høyt – som medbestemmelse, menneskerettigheter og solidaritet.

Den norske EU-debatten har først og fremst et underskudd på ydmykhet.

Nikolai Fjågesund

Den norske medlemskapsdebatten vedrører ikke spørsmålet om hvor stort EU skal være; den norske EU-debatten har først og fremst et underskudd på ydmykhet. Når vi tillater at et av historiens viktigste demokratiske prosjekter reduseres til en polemisk dans, så svikter vi også de verdiene som grunnlovsåret markerer. Komplekset vårt nekter oss å følge våre grunnleggende verdier og ta del i beslutningene som skal fattes.

I EU finner det sted en fest som markerer fred, samarbeid og solidaritet i Europa. Nordmenn har satt seg på «not attending». Vi er blitt den kjipe naboen som liker å bruke bygårdens fellesgrill, men som ikke dukker opp på dugnaden. Og er det én ting som ligger dypt i den norske folkesjela, så er det at man stiller opp på dugnader.