NRK Meny
Normal

Vestkanten på sitt beste

Jeg vil ikke være på lag med dem som baserer sin valgkamp på å appellere til våre mest egoistiske og smålige instinkter.

Fabian Stang i trebåt

Debatten om eiendomsskatt raser i Oslo, med Høyre-ordfører Fabian Stang som sterk mostander. Men ikke alle på vestkanten er enige med ham. «Jeg håper inderlig at resultatet av kommunevalget 2015 vil vise at folk på vestkanten tar sin del av dugnaden», skriver kronikkforfatteren.

Foto: Solstad, Fredrik / VG

Ytring valgkronikk

«Beste vestkant» er et begrep hele Norge kjenner til. Det handler om hovedstaden vår, og det er de rike og fornøydes strøk. Selv om vi som bor her ofte brukes som symbol på sosial ulikhet, blir vi også karikert på en søt måte. Vi er mange som ler godt av Trond Kirkvaags «Heisan Montebello!»-figur.

Jeg synes ikke vi virker så søte i disse dager. Vi blir framstilt som høyresidens redningsplanke i Oslo-valget, etter at eiendomsskatt ble en sak. Det forventes at vi nærmest går i samlet flokk til valglokalene og stemmer med angst i blikket og et svett grep rundt lommeboken. Her skal det ikke deles med noen!


Vestkant-smålighet

Jeg skriver «vi», men vi er forskjellige også vi som bor på Oslo vest. Selv er jeg skilt med tre barn og lever av å undervise på videregående. Jeg føler meg ikke spesielt rik, selv om jeg bor i enebolig taksert til godt over 4 mill. kr i bunnfradrag som det er snakk om i det aktuelle forslaget. Inntektene, som skal gå til fjerning av barnehagekøen og bedring av eldreomsorgen, får jeg heller ikke glede av direkte. Selv om jeg vet alt om hva det vil si å få hverdagen til å gå i hop som småbarnsmor, er barna mine nå i skolealder. Min aldrende far bor på Sørlandet. Slik sett kunne det være fristende for motstanderne av eiendomsskatten å bruke min situasjon som eksempel på hvor urettferdig og forferdelig skatteforslaget er.

Vi står overfor et verdivalg i hovedstaden denne gangen, og valget vil avgjøres i de vestlige bydelene.

Tone Faret

Men det får de ikke. For jeg vil ikke være sånn. Det får holde at jeg sitter i tv-stua og ser desperate mennesker i Middelhavet minne meg på vår norske, private velstand, vår trygghet og vår frihet. Jeg vil ikke i tillegg være på lag med dem som, i en slik privilegert virkelighet, baserer sin valgkamp på appeller til våre mest egoistiske og smålige instinkter.

For det er jo det vi snakker om. Smålighet. Og ikke så lite historieløshet, når vi snakker om omsorg for barn og eldre.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

For ikke så lenge siden var omsorg for barn og eldre en jobb for mellomgenerasjonen – i praksis døtre, mødre og svigerdøtre. Bare de som var uten noen til å ta vare på seg, fikk en form for ussel fattighjelp. Derfor har oppbyggingen av den norske velferdsmodellen, som offentlig fellesansvar og universelt gode, ikke bare vært et storstilt trygghetsprosjekt. Det har vært et fantastisk frigjøringsprosjekt.

Jeg vil ikke være på lag med dem som baserer sin valgkamp på appeller til våre mest egoistiske og smålige instinkter.

Tone Faret

Vil knapt merkes

Samtidig er det noe som ikke er forandret på veien. Den arbeidsføre generasjonen har fortsatt ansvaret for å hjelpe den yngste og den eldste generasjonen. Vi skjøtter bare dette ansvaret på en annen måte: Gjennom å betale skatt, slik at barnehageansatte og omsorgsarbeidere kan gjøre jobben for oss.

Tidligere tiders døtre og svigerdøtre justerte sin innsats etter behovet barn og gamle hadde. Så man at det måtte gjøres mer, gjorde man mer. I dagens Oslo ser vi at det er behov for å gjøre mer. Og en stor del av behovet kan faktisk dekkes gjennom en eiendomsskatt som for de aller fleste av oss knapt vil merkes. Da sikter jeg til det aktuelle forslaget, ikke skremslene vi får servert fra høyresidens døraksjoner her.

Det handler om å ta vare på velferdsstaten og om solidaritet på tvers av generasjoner.

Tone Faret

Til gjengjeld vil vi kjenne oss tryggere på at det er godt å både være barn og å bli gammel i Oslo. Det handler både om at barn kan få en trygg hverdag i barnehager og at eldre kan bo lengre hjemme med et godt omsorgstilbud eller på institusjoner hvor pleien er god og ansatte har tid. Dette er verdier de fleste av oss deler.

Et verdivalg

«Eiendomsskatt er penger Oslo ikke trenger», var sommerens budskap fra dem som nå styrer byen. De får snakke for seg selv. Foreldre uten barnehageplass trenger penger til bygging av flere plasser. Og de som er avhengige av en god eldreomsorg trenger virkelig penger. Til oppgradering av boliger, slik at man kan bo lengre hjemme med et verdig omsorgstilbud.

LES OGSÅ: Krangler om eiendomsskatt

Det som ikke handler om penger, må vel handle om å gjøre ting smartere. Men nå har de fire partiene Høyre, Frp, KrF og Venstre fått lov til å være «smarte» i 18 år. Oslo-omsorgen er fremdeles gjenganger i medieoppslagene om uverdige forhold – senest på NRK Dagsrevyen 18.august. Kanskje fordi det har vært like viktig for disse partiene å gjøre barne- og eldreomsorgen til noe private kan tjene penger på, og at dette har gått på bekostning av det den skal være: Et godt tilbud til barnefamiliene og de eldre som trenger det.

Vi står overfor et verdivalg i hovedstaden denne gangen, og valget vil avgjøres i de vestlige bydelene. Det handler om å ta vare på velferdsstaten og om solidaritet på tvers av generasjoner. Jeg håper inderlig resultatet av kommunevalget 2015 vil vise at folk på vestkanten tar sin del av dugnaden.

Logo valgkronikk

SE: Eiendomsskatt sentralt i Byrådslederduellen i Oslo:

Byrådslederkandidatene i Oslo, Raymond Johansen (Ap) og Stian Berger Røsland (H), møttes til duell under NRK Østlandssendingens debatt på DogA.