Kronikk

Verdighet for hvem?

Kronprins Haakons deltakelse i «Global Dignity Day» handler mest om ham selv, skriver statsviter og høyremann Erik Lundesgaard.

Kronprins Haakon introduserte Dignity Day for elevane ved Sogndal vidaregåande skule

Kronprins Haakon introduserte 'Dignity Day' for elevene ved Sogndal videregående skole.

Foto: Rune Sjøberg

I dag arrangeres Global Dignity Day på en lang rekke norske videregående skoler. I fjor deltok i følge initiativets nettside 30 000 elever på opplegget, altså nesten halvparten av et kull på et norsk skoletrinn. Trolig deltar like mange i år.

Global Dignity Day er et av kronprinsens såkalte fokusområder for sin virksomhet som kronprins og Norges tronarving. Hans øvrige fokusområder er FNs utviklingsprogram, miljø og klima og Verdens økonomisk forum.

Med sine fokusområder har kronprinsen og kronprinsesse Mette-Marit redefinert rollen for en kongelig i Norge. Mens kongen og dronningen har begrenset sitt engasjement til såkalte beskytterskap, har kronprinsparet gått lenger. De er blitt politiske aktivister med en målrettet strategi om å forandre verden. Global Dignity Day i norsk skole har kronprinsen selv solgt inn til norske skolebyråkrater.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Blitt til uten debatt

Global Dignity Day og de strategiske valgene for kronprinsparets virksomhet er blitt til uten noe som helst debatt. De har selv fått forme sin rolle uten, så vidt det er kjent for offentligheten, innblanding fra Norges folkevalgte Storting og regjering.

En av hovedpilarene i kronprinsparets virksomhet er World Economic Forum (WEF), som også Global Diginity Day springer ut av. Etter finanskrisen fremstår WEF i et ganske grelt lys.

Erik Lundesgaard, statsviter og høyremann

En av hovedpilarene i kronprinsparets virksomhet er World Economic Forum (WEF), som også Global Diginity Day springer ut av. Etter finanskrisen fremstår WEF i et ganske grelt lys. Store finans-institusjoner som sponser og legger premissene for forumet var selv skyld i den største økonomiske krisen i verdensøkonomien siden 1930-årene. En krise som har gjort livet mye vanskeligere for de fattige både i vesten og resten av verden..

Global Dignity Days skal «(…) fokusere på verdiene respekt, toleranse, likeverd og inkludering (…) som en kilde til positiv endring og utvikling.» Ingen kan være uenig i det, men dette står kontrast til den dramatiske utviklingen og de økonomiske realitetene i dagens verden. Positiv endring og utvikling skjer heller ved kritisk tenkning og demokratisk debatt og innsyn, enn å messe verdighet. WEF og Global Dignity Day har etter finanskrisen bare fortsatt som før, og serverer fremdeles tom retorikk om en verden som blir bedre bare folk er snille mot hverandre.

LES OGSÅ: Republikk nå?

Fortell en historie

Den pedagogiske metoden i Global Dignity Day er historiefortelling. Elever og lærere skal dele såkalte verdighetshistorier. Det er «personlige historier som tar utgangspunkt i hvordan egen eller andres verdighet har blitt styrket gjennom handling.»

Kronprinsen kunne valgt å formidle noe mer substansielt til norsk skoleelever, enn intimiserende verdighetshistorier.

Erik Lundesgaard, statsviter og høyremann

Det er fint og flott, men kronprinsen kunne valgt å fortelle en ganske annen historie. Han kunne valgt å formidle noe mer substansielt til norsk skoleelever, enn intimiserende verdighetshistorier.

I stedet for å skape en egen dag, kunne kronprinsen valgt å støtte et allerede eksisterende pedagogisk opplegg som formidler mye av det samme, nemlig FN-dagen som arrangeres bare en uke etter Global Dignity Day. FN-dagen har lange tradisjoner i norsk skole, og formidler langt mer substansiell kunnskap og erfaring om verdighet i tillegg til menneskerettigheter, demokrati, historie og politikk.

Tynt pedagogisk opplegg

Sett i sammenheng med innholdet i FN-dagen, fremstår Global Dignity Day, som et tynt pedagogisk opplegg. Det formidler ingenting fundamentalt om verdighet, nemlig verdighetens forutsetning demokrati, menneskerettigheter, og ikke minst en sterk økonomisk utvikling.

Verden går ikke sjelden fremover bare ved å snakke positivt, selv om vi gjerne liker å tro det, noe den naive tildelingen av Nobel-prisen til president Barack Obama i 2009 for ”hans nye tone i verdenspolitikken” står som eksempel på.

Eksempler med mer substans

Skulle kronprinsen formidlet noe substansielt til norske skoleelever, kunne han fortalt historier om det norske konstitusjonelle demokratiet og hans egen rolle i denne.

Eksempelvis:

Hvilken rolle spilte Grunnloven for etableringen av demokratiet i Norge, og hvorfor skal Norge fortsatt være et monarki i dag?

Skoleelevene er et instrument for å befeste posisjonen til kronprinsen selv, og til det norske monarkiet. Det er klassisk politisk propaganda. Verken mer eller mindre.

Erik Lundesgaard, statsviter og høyremann

Da ville kronprinsen satt fokus et forsømt området i norsk skole og politikk, nemlig grunnlaget for landets eksistens, Grunnloven. For verdighet innebærer også debatt om vilkårene for vårt politiske system.

Hvor verdig er det at kronprinsene selv arve en offentlig posisjon ved fødsel, mens vi andre må kjempe for vår posisjon i samfunnet?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Klassisk politisk propaganda

Et slikt pedagogisk opplegg ville selvsagt svekket kronprinsens posisjon som Norges tronarving. Å formidle personlige historier om verdighet er selvsagt mye bedre, fordi det får han selv til å fremstå som en verdig tronarving.

Slik sett handler Global Dignity Day mer om kronprinsen selv, enn om norske skoleelever. Skoleelevene er et instrument for å befeste posisjonen til kronprinsen selv, og til det norske monarkiet. Det er klassisk politisk propaganda. Verken mer eller mindre.