Hopp til innhold
Kronikk

Verdien av motgang

Jeg er bekymret for at jeg er en del av en generasjon som vokser opp uten å møte motgang, og derfor ikke har evne til å takle den når den kommer.

Illustrasjon, vinterferie, alpint.

Mange norske ungdommer er privilegerte og nyter glade dager på ski nå i vinterferien, men hvor godt rustet er de når livet butter? «Der våre foreldre fikk stadig flere velferdstjenester, må vi være forberedt på å betale mer for dem, eller miste dem helt», skriver kronikkforfatteren.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Jeg har vært heldig. Jeg har i det store og hele hatt en usannsynlig beskyttet oppvekst, og har dermed mye til felles med de fleste i den generasjonen som paradoksalt nok får stadig flere psykiske plager.

Siden våre foreldre har vært så forbasket joviale og gitt oss et liv uten motgang, må vi i det minste reflektere litt rundt hva det egentlig betyr å ha det kjipt. Spesielt når det ikke ser ut til at vi kan surfe videre på en bølge av økt velstand.

Det å takle motgang har mye til felles med trening.

Foreldrene våre var med på en historisk boligprisvekst. Vi møter et rådyrt boligmarked med høye inngangsporter, og vi kan ikke forvente en prisutvikling som den de opplevde. Der våre foreldre fikk stadig flere velferdstjenester, må vi være forberedt på å betale mer for dem, eller miste dem helt.

Relativt trygge økonomiske utsikter blir byttet ut med raskere teknologisk utvikling, og bortfall av arbeidsplasser som ikke lenger er relevante.

Barneår uten fortvilelse

Jeg er fullstendig klar over at nesten alle i verden gladelig ville byttet plass med oss, og at generasjonene før oss har kjempet for at vi skal kunne leve slik vi gjør. Likevel vil jeg påstå at det er en kostnad ved det. Vi mangler en erfaring som jeg tror de fleste av oss ville hatt godt av.

Hvordan går det den dagen livet bestemmer seg for å gi oss et realt ballespark og kaste oss utfor kanten? Dersom vi har levd alle våre barneår uten å ha kjent på følelsen av fortvilelse, eller at verden virkelig stritter imot, stiller vi totalt uforberedt!

Hvordan går det den dagen livet bestemmer seg for å gi oss et realt ballespark?

Dårlig forberedt

Det å takle motgang har mye til felles med trening. Jo mer motgang du blir eksponert for, jo mer takler du. De fleste av oss må derfor tenke på motgang som trening. Verden skylder oss ingenting. Vi har ikke en medfødt rett til et lykkelig og bekymringsløst liv.

Ofte er ting dritt. Ting går ikke som vi hadde tenkt. Lønna er lavere, husleia høyere og arbeidsdagene lengre, enn det vi skulle ønske. Selv om alle slike småting er kjipe, er de i det store bildet trivielle. De gir ingen grunn til å gå i kjelleren og skru av lyset. Vi kan heller ta oss litt sammen.

Jeg er redd for at vi går dårligere forberedt inn i en tid som i utgangspunktet er mer ustabil. Derfor mener jeg vi unge bør tenker oss om to ganger før vi klager over at livet er et herk. Kanskje mamma faktisk var inne på noe da hun sa at det er sunt å kjede seg. Livet skal være et herk noen ganger.

Følg debatten på Facebook og Twitter