Hopp til innhold
Kronikk

Miljøpolitikk, ikke miljøpanikk

Det er lett å få oppmerksomhet ved å brøle. Men vil du virkelig endre verden – så finn løsninger.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Norge er med og leder vei i klimapolitikken. Ikke fordi noen miljøvernorganisasjoner ber dagens unge demonstrere mot alt som har skapt velstand i Norge. Men fordi de voksne faktisk bryr seg, skriver Ketil Solvik-Olsen.

Foto: Louise Samnøy / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Når ungdom i dag brøler mot klimaendringer utenfor Stortinget – er de bevisst hva de samtidig brøler for? I søken etter gode miljøtiltak må vi vokte oss for politikere og aktivister med miljøpanikk.

Det blir som å heie på elbilister som lader med dieselaggregat. La oss jobbe for bedre miljø, men uten å hvile på symboltiltak. Vi må også sikre løsninger som ivaretar vårt demokrati og gode samfunn, ikke omfavne løsninger fundert på tvang og moralisme.

Vi skal være på vakt når grupper vil bruke miljødebatten til å innskrenke vårt demokrati, rangere velgere og sette til side folkevalgte organ.

Det er ikke bare barn som er engasjert i vår fremtid. Jeg har forhåpentligvis fortsatt mer enn halve livet igjen. Jeg har barn og en gang får jeg nok barnebarn. Selvsagt bryr jeg meg om fremtiden. Det er nettopp derfor jeg har engasjert meg i politisk arbeid gjennom mange tiår.

Vi må vokte oss for politikere og aktivister med miljøpanikk.

Jeg blir likevel bekymret når det går mote i å skulke skolen for å markere synspunkt. Mer bekymret blir jeg når slike markeringer oppfattes som støtte til politiske standpunkt som sjelden har virket for å oppnå forbedringer i samfunnet og hvor man svartmaler samfunnet en bor i.

Vi må klare å ha perspektiver, holde hodet kaldt og hjertet varmt. Man må forstå at kull fortsatt er verdens største energibærere.

Nye tall viser at Kinas utslipp per innbygger snart er høyere enn Norges. Utslippene per innbygger i Norge går ned, mens de går opp i Kina. Den årlige økningen i CO₂-utslipp fra Kina og India de siste to år har vært 10 ganger større enn Norges totale utslipp i 2018.

Det er verdt å minne om at norske utslipp går ned, ikke opp.

Norge produserer olje og gass fordi andre land trenger energi, og alternativet deres er kull. Jeg vet hva som er renest. På lang sikt kan man se for seg fornybar energi gjøre stor forskjell.

På kort sikt er alternativet å kutte energiforsyningen i disse landene. Hva tror man det gjør for innbyggerne? Uro rundt mat og energiforsyning pleier være første skritt til ustabile samfunn. Da er miljø garantert taperen.

Alternativt er det land som Venezuela, Russland og Saudi-Arabia som øker sin oljeproduksjon. Jeg tror ikke det er bra for miljøet.

Vi skal være på vakt når grupper vil bruke miljødebatten til å innskrenke vårt demokrati.

Derfor må Norge bidra i miljøarbeidet gjennom positive virkemidler. Vårt næringsliv er dyktig, og både kan og vil utvikle teknologi som kan kutte utslipp i både Norge og utlandet.

Vi må forbedre energiforsyningen samtidig som vi gjør miljøvennlige løsninger bedre tilgjengelig. Det vil gi langt større globale resultat enn om vi pisker oss selv til å betale enda litt mer penger i bomringen.

Mens noen aktivister hevder at ingen voksne bryr seg om miljøkampen, så har media de siste ukene vært fulle av hvordan Norge satser stort på havvind, at byene nå innfaser elbusser i stor skala, og store deler av ferjeflåten nå skal gå på batteri. Det skjer fordi regjeringen har satset kraftig på miljøtiltak. Og listen er veldig mye lenger.

Vil du virkelig endre verden – så finn løsninger.

I min tid som statsråd møtte jeg kollegaer fra alle deler av verden. Jeg møtte ikke en eneste som hadde et like bredt spekter av virkemidler, pilotprosjekt og resultater som i Norge.

Vi har fortsatt mye å lære, mye å samarbeide om. Vi skal inspirere, kopiere og utfordre hverandre. Intet land gjør jobben alene. Intet land besitter alle de gode ideene eller investorene som utvikler morgendagens løsninger. Men jeg er ikke i tvil om at demokratiske velferdssamfunn står langt bedre rustet til å løse utfordringene enn land som sliter økonomisk, som har autoritære trekk, eller som ikke klarer dekke basisbehovene til sin befolkning.

Det går mote i å skulke skolen for å markere synspunkt.

Det er verdt å minne om at norske utslipp går ned, ikke opp. De er lavere nå enn da rødgrønn regjering styrte – selv om mediedebatten gir et annet inntrykk. Norge er med og leder vei på mange områder. Ikke fordi noen professorer foreslår å sette folkevalgte institusjoner til side. Ikke fordi noen miljøvernorganisasjoner ber dagens unge demonstrere mot alt som har skapt velstand i Norge. Men fordi de voksne faktisk bryr seg.

På veldig mange områder er det et langsiktig samarbeid mellom nettopp næringsliv, forskningsmiljø og myndigheter/politikere.

Vi må ikke omfavne løsninger fundert på tvang og moralisme.

Jeg er glad for at barn og ungdom ønsker å bidra til en bedre fremtid. Det er ikke vanskelig å få oppmerksomhet ved å brøle på åpen plass. Men vil du virkelig endre verden – så finn løsninger.

Mitt råd: Ta utdanning. Bli superflink ingeniør, biolog, økonom eller forsker. Fremfor å bare ønske seg en bedre fremtid, så kan du være med å forme en bedre fremtid.

Bli med da vel.