Hopp til innhold
Kronikk

Venstres store styrkeprøve

Høstens gladmelding er at norske forbrukere skal få handle mer gebyrfritt på nettet. Nå må Venstre og KrF hjelpe regjeringen til å holde dette løftet.

Netthandel: en kvinne med rød bluse betaler netthandel med betalingskort

Det er nå en stor forventning blant norske forbrukerne om at regjeringen står på sin linje her – og at Venstre står imot trykket fra lobbyistene, skriver Randi Flesland fra Forbrukerrådet. Illustrasjonsfoto.

Foto: Robert Schlesinger / NTB scanpix

Postens gebyr for fortolling, 135 kroner, gjør at genseren du vil bestille fra nettbutikken i England blir så dyr at du heller kjøper den i en norsk butikk. Gebyret favoriserer derfor norske nettbutikker, og du kan ikke nyte godt av de lave prisene i utlandet når du vil handle på nettet: En genser til 201 kroner koster 336 kroner med dette gebyret. Det er et påslag på 67 prosent. Dette kalles proteksjonisme. Det er tale om et urimelig gebyr som favoriserer norske nettbutikker i dag.

Det er derfor på høy tid at grensen for toll- og avgiftsfri import av småpakker etter handel på internettet heves. Norske forbrukere må kunne gjøre enkle småkjøp på nett, uten at alt går med i frakt og avgifter. Forbrukeren får da også flere varer til lavere pris.

Nå har regjeringen foreslått nettopp dette i sitt forslag til statsbudsjett. Og det hele hadde vært i boks dersom støttepartiene Venstre og KrF i Stortinget nå kunne følge opp sine valgprogrammer på området.

SE OGSÅ: Kronikkforfatter i debatt på Dagsnytt atten

Lobby-kameratene mobiliserer

Men handelens organisasjoner har mobilisert som aldri før: Daglig er bransjens små og store kanoner til stede på avisenes debattsider og i tv-ruta. Delegasjoner fra nettbutikker og varehandel bruker Stortinget som svingdør. De har trommet sammen alle sine krefter på sosiale medier. Her er det mye god profitt som skal beskyttes.

Dette kalles proteksjonisme.

Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet

Som om de står på den siste bredd, sender store og små foretak nå ut signaler om den snarlige undergangen for norsk varehandel. Fra Stormberg via Komplett til Gjelsten og hans sport- og fritidskjeder. De kommer alle til å legge opp eller flytte virksomhet utenlands. De vil flytte ut dersom grensene for gebyrfri handel på internettet endres.

Så langt har debatten derfor dreid seg mye om næringslivet og lite om forbrukeren. Men dette forslaget forenkler hverdagen for forbrukeren, og forbrukeren vil få tilgang til flere produkter til en billigere pris. Her har Regjeringen valgt forbrukernes side. Finansdepartementet har anslått et provenytap på 180 millioner kroner som følge av forslaget.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

På kanten av stupet

Det er her Virke tar til motmæle. I en mye omtalt – men også omstridt rapport bestilt fra Menon tar man virkelig hardt i: Det antas av Menon at nordmenn handler varer på nett fra utlandet for om lag ti milliarder kroner i 2014, hvilket tilsvarer om lag 23 prosent av total varehandel på nett.

Det er tale om et urimelig gebyr.

Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet

Menons antagelser om at netthandel fra utlandet utgjør rundt ti milliarder kroner, virker for høy. Det ville bety at alle personer i alle aldre i Norge i gjennomsnitt handler utenlandske varer på nettet for over 1.900 kroner hver. Det er fremdeles mange som handler lite eller ingenting på nett, og da vil det bli store summer på de gjenværende. Hvis hver enkelt bruker 1.900 kroner i gjennomsnitt på varer fra utlandet, tilsier det at hver nordmann i gjennomsnitt bruker 6.400 kroner i tillegg på handel fra norske nettbutikker. Til sammen blir det 8.361 kroner pr person pr år på netthandel.

Overdimensjonerte kjeder

Å bli kvitt postens avgifter vil ha stor betydning for kjøp i utenlandske nettbutikker. Det vil ha liten eller ingen betydning for norske arbeidsplasser. Det er momsen som eventuelt er et problem, ikke gebyret for inndriving av toll. Og uansett ikke i et slikt omfang.

Debatten har dreid seg mye om næringslivet og lite om forbrukeren.

Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet

Det er heller ikke forbrukernes oppgave å holde liv i overdimensjonerte butikkjeder, for eksempel av sportsbutikker, ved å betale kunstig høye priser. Man kan heller ikke bare skyve argumentet om arbeidsplasser foran seg: Utviklingen går uansett fra handel i butikk til handel på nett. Flere varer til flere – og gjennom flere kanaler. Enorme strukturendringer er på gang i varehandelen.

Men det er vanskelig å tenke at 6.000 arbeidsplasser skal legges ned, slik Virke med rapporten i neven nå truer med, når nordmenn likevel foretrekker å handle varene sine i butikken. Og opp mot 80 prosent av oss foretrekker faktisk å handle fra norske nettbutikker fremfor utenlandske.

Kroppspleie tar tre-gangen

Men slik er Virkes heller paranoide virkelighetsbilde. Det vil nok etter hvert rakne. I mellomtiden forsøker handelen å kjøpe seg tid for fortsatt å kunne selge kroppspleie og elektronikk til stive priser. Det er som for god vin på restaurant. Den tar gjerne tre-gangen fra polet frem til spisestedet.

Her har Regjeringen valgt forbrukernes side.

Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet

Det er nå en stor forventning blant norske forbrukerne om at regjeringen står på sin linje her – og at Venstre står imot trykket og støyen fra de høylytte lobbyistene fra varehandelen. Dette handler jo på mange måter om storkapitalistene mot den lille mann.