Det er ikke et ertende blunk til et mindretall på Høyres landsmøter. Men det kan absolutt tolkes slik.
- Kontantstøtten må på sikt fjernes, sa partileder Trine Skei Grande til stor applaus
- Handlingsregelen må senkes fra fire prosent til tre prosent, vedtok landsmøtet
- Sykelønnen skal kuttes, vedtok landsmøtet
Dette er store og symbolsk sterke kutt i offentlig pengebruk. Det er det naturlig med et konservativt utgangspunkt. Venstre tar steg til høyre, ikke nødvendigvis partiet Høyre, men i en borgerlig retning.
Konservativt syn på offentlig pengebruk
Kontantstøtten er blitt begrunnet med alt fra pragmatisk løsning i barnehagepolitikken til familiepolitisk valgfrihet. Den har alltid vært vanskeligere, noen vil si umulig, å forstå utfra et borgerlig/konservativt syn på offentlig pengebruk; at staten skal subsidiere foreldre som ikke velger å benytte seg av et offentlig tilbud.
Likevel er det de ikkesosialistiske partiene som er de varmeste forsvarerne for ordningen. Venstres forslag er i strid med flertallet i Høyre, Frp og KrF. Det prinsipielt ulogiske er at borgerlige partier fortsatt støtter denne måten å øke det offentlige ansvaret og utgifter på.
Som første parti vedtar Venstre å endre handlingsregelen og senke prosentsatsen. Fagøkonomer, med sentralbanksjefen i spissen, har tatt til orde for dette over tid. Det politiske miljøet har ikke tatt belastningen med et slikt vedtak, selv om pengebruken i enkeltbudsjett de siste årene har vært nærmere 3 prosent enn 4 prosent.
«Skyteskive i den offentlige debatten?»
Venstre blir nå også alene om å slå fast at de ønsker å kutte i sykelønnen slik at man ikke lenger skal være sikret full lønn fra første sykedag. «Skal lille Venstre påta seg å være skyteskive i den offentlige debatten i denne saken?» spurte en advarende delegat fra talerstolen. Partiet avviser fortsatt karensdag og landsmøtet gikk imot å tallfeste hvor mye sykelønnen skal kuttes.
Ingen av de tre standpunktene står like tydelig i det stortingsprogrammet Venstres landsmøte vedtok i fjor, som velgerne stemte på og stortingsgruppen er valgt inn på.
Selv på ikkesosialistisk side er altså sentrumspartiet Venstre alene om å innta tre i utgangspunktet borgerlige og mulig upopulære standpunkt.
Det spennende er ikke bare at Venstre tar seg råd til dette, men hvor lenge Høyre og Frp tar seg råd til å la være.
Venstre har tatt steg til høyre gjennom hele Trine Skei Grandes ledertid. Kanskje mest tydelig i arbeidslivspolitikken. Denne helgen tok partiet nye steg, selv når partiprogrammet ikke var til behandling.
Frykter underfinansiert velferdsstat
Venstrelederen sier at den røde tråden i forslagene handler om at partiet er opptatt av hvordan velferdsstaten skal se ut og finansieres i fremtiden. Partiet mener velferdsstaten på sikt risikerer å bli underfinansiert. Venstre er ganske alene om å profilere seg på dette, enn så lenge.
- Lars Nehru Sand kommenterer:
Venstres landsmøtevedtak vil møte annerkjennende nikk fra varierende mindretall i landsmøtesalene til Høyre og Frp. Om de to regjeringspartiene er rede til å følge etter allerede før valgkampen 2017 blir spennende å følge med på.
Prinsipielt og ideologisk kan regjeringspartiene lytte til Venstre. I pragmatisk politikk taler mye for at store parti som Høyre og Frp lar være.
