NRK Meny
Kronikk

Velkommen, overgangsalder!

Når vi endelig tør å snakke om mensenblod og gleden ved skjeden, kan troll sprekke i dagslys – også når det gjelder overgangsalderen.

Happy mature woman Happy mature woman

Kvinner skal kunne bli eldre uten å føle seg usynlige, mindreverdige eller skamfulle, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsbilde)

Foto: RUSLAN GUZOV

Tiden er inne for et oppgjør med tabuet om kvinners alder og alle fordommene som følger med. Et oppgjør som handler om at kvinner skal kunne bli eldre uten å føle seg usynlige, mindreverdige eller rett og slett skamfulle.

Vi lever i en tid fylt av motsetninger. Aldri har det vært så mange velfungerende, innflytelsesrike og resurssterke kvinner over 50 år som vi ser i samfunnet i dag. Men likevel, når man skraper i overflaten og hører på kvinners erfaringer fra å komme i overgangsalderen, snakker de om en snikende usynlighet og om å ikke lenger kunne leve opp til samfunnets ungdomsdyrkende idealer.

Tabubelagt

Overgangsalderen har lenge vært tabu, og har en lang og mørk historie som forteller om både undertrykkelse og sykeliggjøring. Og vi lever fortsatt med levningene hvor det hverken er hipt eller sexy å snakke om hetetokter når man møtes på en fest. Det er som om alle vil fortrenge at kvinner ikke kan få barn hele livet, og at tidens tann setter sine spor på oss alle.

Det er som om alle vil fortrenge at kvinner ikke kan få barn hele livet.

Jeg har selv forsket på kvinners opplevelser av overgangsalderen gjennom flere tiår. Og nå, når jeg endelig har kommet med en bok til kvinnene om hva som foregår i kroppen i denne perioden, blir jeg noen ganger møtt med utsagn som jeg ikke hadde forventet: «Det er jo ikke akkurat en bok som jeg kan gi bort som gave – det vil jo være en fornærmelse» eller: «Du må ha et annet navn på boka – jeg kan jo ikke ha den liggende fremme i stua».

Udramatisk periode

I overgangsalderen skal kroppen innstille seg på en ny hormonell balanse. Eggstokkene produserer ikke lenger egg og kjønnshormoner, og kvinnen slutter å ha menstruasjon og kan ikke lenger få barn. Til tross for ryktet om det motsatte, viser det seg at det egentlig er en ganske udramatisk periode for de fleste, selv om noen kan streve med mange hetetokter og dårlig nattesøvn.

Men utover det rent biologiske, har overgangsalderen også en viktig eksistensiell dimensjon. Den oppleves av de fleste kvinner som et symbol og som en milepæl på veien til å bli eldre, en slags omvendt pubertet, med muligheten for å ta sin egen identitet og eksistens opp til ettertanke. Men de blir også konfrontert med samfunnets mer likegyldige syn på kvinner som ikke lenger er purunge, etterfulgt av fordommer om overgangskvinner som hysteriske og sprø.

Omsider har de gjort opp med «flinkhetskravet».

Men heldigvis: Veldig mange kvinner over 50 er bevisste på sine ressurser, og tar avstand fra den negative tenkningen og er stolte over den alderen de har. Med rette.
Som en kvinne skrev til meg: «Psykisk har jeg følt meg veldig styrket av å komme gjennom overgangsalderen – sexlivet er blitt morsommere, jeg er sikrere på hva jeg har lyst til … Jeg gleder meg til å snart bli mormor, og jeg er på vei inn i en ny jobb som jeg har store forventninger til.»

Opplever mer frihet

Selv om disse tankene umiddelbart ikke har noe med hormonendringene å gjøre, så har det gjennom min forskning vært spennende å høre om alt kvinner kan fortelle om som er positivt og bra ved å passere overgangsalderen. Noe som de har opplevd og reflektert over, men som de kanskje ikke har delt med andre. Kvinnene mener for eksempel at overgangsalderen har styrket deres rolle i arbeidslivet, der de ser seg selv og jevnaldrende kolleger som en stabil og erfaren arbeidskraft som ikke lenger behøver å være hjemme på grunn av syke barn.
De kan også fortelle at de føler en større frihet seksuelt, økonomisk og tidsmessig, og at de føler seg mer erfarne og har blitt bedre til å prioritere og stå ved egne meninger. Omsider har de fått gjort opp med «flinkhetskravet».

Det er hverken hipt eller sexy å snakke om hetetokter når man er på fest.

På sosiale medier kan man i heldige øyeblikk også komme over små innlegg i samme stil, skrevet av modne kvinner, der de forteller at de føler seg klokere og at de har blitt bedre kjent med seg selv og tankene sine.

«Menn er som vin»

Men hva med mennene da? Opplever ikke de det samme? Jo da, selv om menn ikke har en overgangsalder på samme måte som kvinner, så blir også menn eldre. Og de kan også rammes av aldersdiskriminering. Men det er allikevel forskjeller i synet på eldre menn og eldre kvinner: Den humoristiske og nedlatende versjonen er at menn er som vin som blir bedre med årene, mens kvinner er som melk som blir sur når den blir gammel. Dette synet skulle vi gjerne beveget oss bort fra.

Og kanskje er vi godt på vei? Vi ser at kvinnelige kulturpersonligheter står frem og snakker om alderen, vi ser danseforestillinger og teater som fokuserer på aldring, og vårens boklister bugner av bøker om overgangsalderen.

En kvinnekamp

Og de kvinnene som har gått foran og kjempet for alt fra likelønn til barnehageplasser begynner nå å nærme seg en tid utenfor arbeidsmarkedet og «usynlighetens tidsalder». Men det vil de neppe finne seg i – ingen skal sette dem i et hjørne og late som om de ikke er der. Her kommer vi nok til å se en ny del av generasjonens kvinneoppgjør.

Målet nå må være at vi tør å snakke mer åpent om at også kvinner blir eldre, og at overgangsalderen er en naturlig del av et kvinneliv, som hverken skal sykeliggjøres eller forties. Når vi omsider våger å snakke om menstruasjonsblod, «gleden ved skjeden», kvinnelig seksualitet og andre tabuer, opplever vi kanskje at troll sprekker i dagslys – også når det gjelder overgangsalderen.

Les også: Klimakterie-kjerring

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter