NRK Meny
Normal

Temperatur uten trolling

Ingen kan løse nettdebattproblemene med et trylleslag. Men flere mediehus bør gjøre mer. Derfor lanserer NRK.no debattsatsingen Ytring.

Partilederdebatt 1965. Centralteateret

NRKs partilederdebatt den 10. september 1965 på Centralteateret i Oslo. Ytring skal bli noe litt annet.

Foto: Henrik Ørsted / Henrik Ørsted, NRK

I norske kommentarfelt framstilles folkegrupper som skadedyr med skuddpremie. Både skjellsord og vrøvl er vanlig. Rasismen florerer og ekstremister boltrer seg. Sånn, omtrent, lyder kortversjonen av fortellingen om debatten i norske nettmedier etter 22. juli og sommerens romfolkordskifte.

Kommentarfeltenes dårlige rykte har rot i virkeligheten: Det er for mange hatefulle ytringer, for mye usaklig vås og for drøye personangrep. Men kommentarfeltene skjemmes ikke bare av grums. De som vanligvis skriver kronikker, stiller i debattprogrammer eller forfatter bøker er også øredøvende tause. Hvis de da ikke står på utsiden og formulerer generelle karakteristikker av hele nettdebattfenomenet. Derfor er kritikken av nettdebattene ofte ensidig.

Polarisering

Grumset er egentlig et symptom på et mer grunnleggende problem: Den norske samfunnsdebatten lider under en tiltagende polarisering som truer med å dele debattoffentligheten i to gjensidig mistenksomme fløyer. På den ene siden finner man den ekspertdrevne debatten, utført av skribenter som kan kodene, har tilgang til avisenes debattsider og aldri kunne tenke seg å senke sine forfinede sjeler ned i nettdebattenes gjørmehav.

En tiltagende polarisering truer med å dele debattoffentligheten i to gjensidig mistenksomme fløyer.

Halvor Finess Tretvoll, debattredaktør NRK.no

På den andre siden finnes det en folkelig underskog av stemmer uten tilgang til de etablerte mediekanalene, som opplever seg fremmedgjort av akademiker- og politikerspråket, og mener at de representerer «mannen i gata» som ikke er velkomne i avisene og tv-studioene.

Store muligheter

De to fløyene snakker sjelden sammen, dyrker sine respektive fiendebilder, finner det «bevist» at de sensureres eller får sin berøringsangst forsterket. Slik ødelegges en nettdebatt som kunne utvidet demokratiet og utviklet samfunnsdebatten. At mange medier vanrøkter kommentarfeltene sine og neglisjerer mulighetene som ligger i nettdebatten er en viktig årsak til at det har blitt sånn.

Nettets muligheter som debattarena er egentlig enorme. Plassen er større, terskelen lavere og takten høyere enn i papir- og etermedier. Dermed kan flere verdier, holdninger og stemmer komme til uttrykk, møte motstand og eventuelt vinne fram.

Dette er utgangspunktet for Ytring: NRK.nos nye seksjon for meningsutveksling om samfunn og kultur.

Folka i midten

Ambisjonen er å bygge noen bruer over kløften mellom ekspertoffentligheten og folkeoffentligheten. Vi vil ta med det beste fra begge verdener: Nettets kjappe replikkvekslinger, delingsmuligheter og brukermedvirkning, papiravisens redaksjonelle styring og utvelgelse som viser vei i en av og til kaotisk meningsjungel. Vi vil publisere lesverdige og vesentlige kronikker og kommentarer om aktuelle spørsmål. Og vi vil gjøre kommentarfeltene til et bedre sted å være, ikke ved å skape noen kunstig harmoni, men ved å få uenighetene og motsetningene tydelig fram, helst med skarpe formuleringer, men uten æreskjelling eller bevisst sabotasje av samtalen.

Nettets muligheter som debattarena er egentlig enorme. Plassen er større, terskelen lavere og takten høyere enn i papir- og etermedier.

Halvor Finess Tretvoll, debattredaktør NRK.no

Slik vil vi prøve å motvirke mistilliten som eksisterer mellom ulike deler av offentligheten. Dette bør tida være overmoden for. Tross alt finnes de fleste av oss mellom fløyene. De mange folka i midten har fått alt for lite oppmerksomhet i den pågående debatten om nettdebatten.

Ytterfløyer under press

Ytterfløyene møter også et tiltagende press. Stadig flere skjønner at det ikke nytter å stå utenfor og klage. Det er heller ikke en kuet og taus majoritet som får et etterlengtet utløp i kommentarfeltene, slik noen hevder, men en bråkete minoritet som skremmer andre fra å delta.

Flertallet av de potensielle nettdebattdeltakerne er vanlige engasjerte og kunnskapsrike mennesker som vil delta i en reell meningsutveksling. Vi tror det finnes mange av dem. Dem vil vi nå. Og det finnes etablerte skribenter, akademikere og politikere som ser potensialet i det digitale ordskiftet. Vi vil ha med oss disse, også. Og viktigst: Vi vil at de skal snakke til hverandre og diskutere med hverandre.

Fullt navn

Skal vi lykkes, forutsetter det at vi gjør noen kloke valg. Kommentarfeltutfordringene kan ikke løses ved et trylleslag. Etter terrorangrepene 22/7 mente mange at anonym nettdebatt var hovedproblemet. Sommerens debatt om romfolket har vist hvordan enkelte lirer av seg usakligheter, trusler og hatefulle ytringer også under fullt navn.

Det er heller ikke en kuet og taus majoritet som får et etterlengtet utløp i kommentarfeltene, slik noen hevder, men en bråkete minoritet som skremmer andre fra å delta.

Halvor Finess Tretvoll, debattredaktør NRK.no

Likevel mener vi at det er riktig å kreve dette. Står man overfor et menneske med et navn og et ansikt, har man en tendens til å legge vekk skjellsordene og sjikanen. Når vi debatterer under vårt egentlige navn, spiller vi også med åpne kort. Andre kan gå oss etter i sømmene, vurdere kompetansen vår og om vi har partsinteresser i det som diskuteres. Dette er viktig i ethvert ordskifte.

Enkelte ganger kan det likevel være sterke hensyn som taler for anonymisering. I noen situasjoner er det den eneste måten å få fram vesentlige historier på. Da vil vi – etter en redaksjonell vurdering – åpne for det, som ellers i journalistikken.

Løft fram det gode

Fullt navn er uansett bare en del av løsningen. Diskusjonen om nettdebatt bør først og fremst handle om andre grep. Vi vil ikke bare slette kommentarer preget av æreskjelling og usakligheter, men også løfte fram det gode innholdet i kommentarfeltene, for eksempel ved å utheve noen bidrag. De trenger ikke være akademiske avhandlinger, språklig briljante eller «sømmelige» i sitt meningsinnhold. Snarere tvert imot, kanskje. Men de bør ta debatten videre, være et genuint bidrag til samtalen, komme med relevante innvendinger og nye perspektiver.

Redaksjonen må også være tilstede i kommentartråden, og vi må sørge for at kronikører og kommentatorer går i dialog med leserne sine. Forhåpningen er at vi skal tydeliggjøre verdien av dette for begge parter. Ingen kan garantere at grepene vil virke. Men vi vil prøve. Og vi vil gjerne ha innspill om hvordan vi skal få det til. Bruk kommentartråden under denne artikkelen, eller send en epost til ytring@nrk.no dersom du har innspill

Si din mening

Ytring er foreløpig i startgropa. Vi begynner å publisere tekster de nærmeste dagene, fra NRKs kommentatorer – og kanskje deg. Retningslinjer for å sende inn tekstforslag finner du her. Vi begynner også med en nokså ordinær ordning for kommentarfeltene våre. Utover høsten vil vi utvikle funksjonaliteten, formulere tydelige brukervilkår og høste erfaringer. Vi vil også lansere flere faste spalter og andre konsepter. Og vi vil utvikle et samspill med NRKs debattsendinger på radio og tv.

Nettdebatten blir aldri bedre enn deltakerne som fyller den. Og blant dem finner vi både deg og mange andre, håper vi.

Halvor Finess Tretvoll, debattredaktør NRK.no

Følg derfor med, og si din mening. Hvordan synes du at Ytring bør være? Hvordan skape temperatur uten trolling? Hvordan heve kvaliteten og samtidig senke terskelen for deltakelse?

Velkommen

En ting er sikkert: Vi trenger å ha brukerne våre med på laget. Vi skal velge de gode løsningene, for å legge til rette for et godt nettordskifte. Men det er bare rammen. Nettdebatten blir aldri bedre enn deltakerne som fyller den. Og blant dem finner vi både deg og mange andre, håper vi.

Velkommen til Ytring.