Velg gull framfor tull

Petter Northug er nasjonalidrettens gullkalv. Etter hans inntreden i verdenstoppen har Skiforbundets sponsorinntekter skutt i været. De siste dagers oppslag i media bærer derimot bud om dyp konflikt mellom løper og forbund. Norges Skiforbund har denne uken valgt å stenge Petter Northug ute fra verdenscupen kommende vinter. Samtidig ryker Tour de Ski og Ski Tour Canada.

Sesongen er uten mesterskap, men fremtidige VM og OL står i fare.

Skiforbundet er ikke fornøyd med hvordan Northug innordner seg, selv om han gjør det landslagsutøvere primært skal gjøre, han vinner og han står øverst på seierspallen.

Skiforbundet på sin side velger å vise muskler, og forsøker å nedlegge yrkesforbud overfor et medlem i organisasjonen, en enkelt skiløper fra Mosvik i Trøndelag.

NM på ski og egodyrking

Det hevdes at Petter Northug og hans hovedsponsor Coop, for øvrig en meget stor bidragsyter til idrettens grasrot, utfordrer den norske idrettsmodellen, og videre at Northug kun tenker på seg selv.

Finnes det topputøvere i dag, som lykkes og ikke samtidig er egosentriske, som ikke fyller dagene med det de mener og tror er best for deres vei mot målet – medaljene der fremme?

Samtidig kan man spørre seg om Northug er spesielt mye mere egosentrisk enn andre skiløpere på øverste nivå.

Vi sitter ikke med et slikt inntrykk. La oss ta noen eksempler: NM på Ski 2014 og 2015.

Ski-NM er både 17. mai og julaften for langrennsidretten, og svært viktig for mange – også for Skiforbundet.

Resultatlistene fra disse skifestene viser at Petter Northug ved begge anledninger deltok i to individuelle øvelser, pluss stafettene. Samtidig hastet flere andre norske stjerner i vei til treningssamling i Mellom-Europa allerede etter NMs åpningsdag.

Når andre løpere på tampen av sesongen har fått nok av snø og vinter, og rømmer til sydens sol og varme nærmest så fort verdenscupen er over, da fortsetter Petter Northug i skisporet, gjerne med startnummer på brystet. Han deltar i små lokale skirenn rundt om i Trøndelag utover i vårukene, til stor begeistring for lokale ildsjeler og ikke minst den yngre garde, morgendagens helter.

Ulike behov

Dette er ikke et angrep på de løperne som prioriterer samlinger fremfor NM, ei heller de som søker seg til sol og varme mens det fortsatt er mange flotte skirenn igjen på terminlista. Folk har ulike behov og ønsker. Men det kan ikke være slik at hver gang Northug gjør noe som bryter med hva fellesskapet foretrekker, så er det et stort problem, mens andre ønskes god tur på reisen de gangene de hopper av fellesskapets karusell.

Man skal også svært svaksynt for ikke å registrere at det er andre idrettsutøvere og skiløpere som har personlige avtaler med aktører utenfor forbundspoolen, med leskedrikkprodusenter, med konkurrerende merker og så videre.

Dette er altså sjeldent noe problem, men da Petter Northug for noen år siden ble frontfigur hos leskedrikken Red Bull tok det full fyr hos deler av idrettsledelsen.

Kanskje er idrettens regelverk blitt for omfattende og komplisert, og har for lite dynamikk i seg.

• FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook.

Skiforbundet tjener mye penger på Northug.

Noen hevder at Petter Northug grafser til seg på bekostning av fellesskapet. Nærmest at han «snyter på skatten». Derfor må han stoppes. Slik er det selvfølgelig ikke.

Northug har vært den sportslige motoren i det voldsomme oppsvinget Skiforbundets salgsavdeling har opplevd det siste 10-året. Samtidig sparer Norges Skiforbund store summer på at han drifter sitt eget team.

Petter henter friske penger inn, dekker sine utgifter, ofte utgifter Skiforbundet ellers ville hatt, men som nå frigjøres til andre gode forbundsoppgaver, som talentutvikling og idrettsarbeid inn mot barn og ungdom ute i grasrota.

Norges Skiforbund og fellesskapet både tjener og sparer penger på Petter Northug.

Og om vi hadde tittet inn i regnskapet til "Petter Northug AS" er det ikke gitt at den bunnlinjen nødvendigvis er noe større enn bunnlinjen for "Marit Bjørgen AS", kanskje tvert om, for mye av kostnadene Petter dekker selv, dekker Skiforbundet for Marit.

Trenger pusterom og armslag

– Jeg ber bare om å få lov til å gjøre ting slik jeg må gjøre dem for at det skal fungere for meg. For at jeg igjen skal kunne vinne skirenn for Norge, skrev Northug i et personlig brev til langrenn.com tidligere i uken.

Petter vet hvordan det er å være på landslag, han har vært det i mange år, og han roser Skiforbundets landslagstilbud. Men han vet samtidig at han nå trenger muligheter for å blafre litt friere med vingene.

Dette er ikke så underlig. Mannen nærmer seg 30 år. Han har levd et ekstremt liv for idretten og har for lenge siden blitt et omsvermet ikon. Dette har en pris. I et historisk perspektiv har de fleste slike idrettslige rockestjerner brent opp sitt sportslige krutt før de fyller 30.

Petter Northug ønsker derimot å være med videre, han ønsker å gi enda mere tilbake til alle som allerede har fått veldig mye fra ham.

Drømmen om et mulig VM i Trondheim, kanskje med sine brødre i startfeltet, blinker noen år frem i tid.

Dette vet Skiforbundet, og utnytter det til å presse Northug inn i sin mal, mens gullkalven ønsker å bruke et slik mesterskap på hjemmebane som viktig motivasjon for å gjøre den jobben som må gjøres i flere nye år.

Northug vet på sin side vet av flere års erfaring at det er ham alle sponsorer i Skiforbundets store langrennspool og alle riksmedier er mest opptatt av. Alle vil ha en bit av Petter.

Når Northug driver sitt eget team kan han nøye seg med noen få nære samarbeidsparter, som han og hans apparat følger opp direkte. Dette tapper ham naturlig nok ikke for like mye energi som det å bli revet i filler grunnet den enorme pågangen under Skiforbundets vinger.

Overdriver smitteeffekten

Andre idrettshelter sier at det for dem er utenkelig å bryte med fellesskapet og sitt forbund. Det viser bare hvor forsvinnende liten denne utfordringen er. Ikke mange vil ha ressurser til å drive sitt eget apparat, og vil ha det best i en landslagsgruppe.

Petter Northug utfordrer vedtatte sannheter og han går fryktelig fort på ski. I Norge dukker det ikke opp mange slike superhelter per generasjon. Nå er vi heldige og har en slik.

Da må idretten kjenne sin besøkelsestid, spørre ham hvordan han best kan hjelpes til å oppnå nye ekstreme resultater med det norske flagget på brystet, fremfor å svare med utestengelse.

Et raust fellesskap gir plass til alle

Idrettsbevegelsen kan ikke være så lite raus at den ikke gir rom for individuell frihet og annerledeshet. Idrettsutøvere har som andre folk ulike behov, ulike preferanser, ulike livserfaringer og sine personlige drømmer.

Slik det er nå, er det uansett mere tull enn gull. Dette er noe alle taper på.

Med nye forhandlinger, tuftet på gjensidig respekt og raushet i dialogen, og nytt gull i blikket, bør dette være en overkommelig oppgave:

Finn en felles plattform som både Petter Northug og Norges Skiforbund kan leve med!

En lengre versjon av denne kronikken er publisert på nettstedet Langrenn.com