Replikk

Veganisme = kjærlighet

Jeg er veganer, og min religion er kjærlighet.

Anders Lillesæter

Kommunikasjonen mellom en veganer og en kjøtteter skal være bygget på kjærlighet, ikke hat, skriver replikkforfatteren.

Foto: Andris Søndrol Visdal

Det handler om å smekke de kjøttetende folk på snuten, kan vi blant annet lese i Thomas Leikvolls kronikk Veganere – livsstilsvalgenes mørkemenn på NRK Ytring. Nei, det er ikke det ideologien veganisme står for. Vi tar avstand fra å konsumere produkter som kommer fra dyr, men vi tråkker ikke på andre som har en annen mening.

Leikvoll har rett i at det ikke handler om maten i seg selv. Det handler om politikk. Alt fra miljøspørsmål, etiske spørsmål, samfunnspolitiske og økonomiske spørsmål. Veganere er overbevist om at deres diett er et godt valg som det ville vært bra om flere valgte.

Leikvoll identifiserer veganisme som en opportunistisk og tribal ideologi. På bakgrunn av noen få representanter trekker han konklusjoner, og omdefinerer veganismen til noe det ikke er. Med den voksende populismen i vesten er det forståelig at Leikvoll ser på dette som et identitetspolitisk fenomen.

Veganismens budskapet er å få flest mulig til å bli bevisst sine egne valg.

Leikvoll har rett i en ting: Noen veganeres retorikk i sin misjonering er ødeleggende både for oppfattelsen av ideologien og for samfunnsdebatten. Budskapet er ikke at alle må bli veganere og at det er umoralsk å ikke ta stilling til hva dine valg gjør med andre bevisste skapningers liv.

Veganismens budskap er å få flest mulig til å bli bevisst sine egne valg, og med det gjøre mennesker ansvarlige for sine handlinger. Når flest mennesker handler i tråd med sine etiske prinsipper, er jeg sikker på at de vil gjøre endringer som står i samsvar med deres moral.

Det er den aggressive, skyldbetonte og overlegne retorikken til noen veganere som ødelegger for budskapet. Jeg forstår fullt ut at kjøttetere ikke fristes til å gå dypere inn i veganismens ideologi når det de møter er hatefulle ord.

Det er den aggressive, skyldbetonte og overlegne retorikken til noen veganere som ødelegger for budskapet.

Det funket for den katolske kirke i middelalderen å drive med skremselspropaganda om hvilke forferdelige synder de var ansvarlige for. Det funket når presteskapet var den eneste autoritet, men veganere må innse at de har ingen autoritet til å ta i bruk den metoden.

Radikale veganere bommer helt på formålet med å formidle ideologien. Det er ikke indoktrineringen av enkeltmennesket som er målet, men å få flest mulig mennesker til å endre sine handlingsmønstre i tråd med sine etiske prinsipper. Kommunikasjonen mellom en veganer og en kjøtteter skal være bygget på kjærlighet, ikke hat.

Jeg er helt enig med Thomas Leikvoll i at hatretorikken til radikale veganere er forkastelig. Det som er skremmende, er at Leikvoll velger å skjære alle over en kam. Han tar de mest radikale av veganere og sier: slik er de. Er det slik en håndterer ideologier i dagens samfunn? Jeg utfordrer Leikvoll til å skygge unna de indoktrinerte og radikale veganerne og heller se på hva ideologiens budskap er.

Kommunikasjonen mellom en veganer og en kjøtteter skal være bygget på kjærlighet, ikke hat.

Skylden ligger først og fremst ikke hos de irriterte kjøtteterne, men hos de radikale veganerne. Alle dere som betror dere til veganismen: Hvis deres formål er å intellektualisere deres karakter og gjøre deg selv overlegen andre, finn en annen ideologi! Ikke misbruk veganismen til å kompensere for deres komplekser. Hvis du fortsatt skal være veganer så ikke sikt mot å tråkke på andre, men sikt på å bygge opp.

Veganismen forkynner kjærlighet for andre levende skapninger. Dette gjelder vel så mye mennesket som lever om 140 år, kyllingen i trange bur og kjøtteteren rett fremfor deg. De fortjener alle å møtes med kjærlighet ikke hat.