Kronikk

Veganernes vrede

Grønnkålens krigere kjemper innbitt og med alle midler mot dem som tar til motmæle. Ja, vi spiser for mye fra dyra, men det er feil å kutte dem ut.

Sau

I matproduksjonen finnes det en gylden middelvei, der husdyr inngår som en viktig komponent i en bærekraftig og helhetlig matproduksjon, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Kleiven, Paul / SCANPIX

Vegetarismen seiler i medvind. Allerede i 2014 svarte 14 prosent av de unge at de var ganske eller meget interessert i vegetarkost. Andelen har bare økt siden.

Som Thomas Leikvolls komiske kronikk i Ytring påpeker, er det likevel ingen feststemning i vegetarmiljøene. Grønnkålens krigere kjemper innbitt og med alle midler mot dem som tar til motmæle. Jeg er en av dem, og har fått føle deres vrede.

Til tross for at jeg har en doktorgrad i ernæring og har forsket og undervist i humanernæring i snart 15 år ved Norges matuniversitet på Ås (NMBU), flommer de mørkegrønne veganernettstedene over med beskyldninger om at jeg ikke er kompetent til å uttale meg om kosthold. Og til tross for at jeg aldri har mottatt lønn derfra, er jeg kjøpt og betalt av den slemme og korrupte matindustrien, må vite.

Veganisme er feil svar når det gjelder mat og bærekraft.

På sett og vis er denne innbitte og humørløse holdningen forståelig. Som Anders Lillesæter påpeker i sitt tilsvar, ligger ofte kjærlighet i bunnen hos veganeren. Det er i praksis umulig å unngå lidelse når husdyrproduktene skal ende på tallerkenen. Og vitenskapen har nå kommet så langt i å forstå livets og matens kjemi at vi gjennom å ta noen piller enkelt kan få i oss de næringsstoffene animalske produkter ellers bidrar med.

Når husdyrene i tillegg er de viktigste bidragsyterne til klimagassutslipp og ødeleggelse av urørt natur, er det lett å bli overveldet av hellig vrede over at ikke alle forstår at veganismen er den eneste rette vei. Problemet er bare at dette ikke stemmer.

Konsumet er for høyt

La oss bare først og fremst slå fast at konsumet av animalske matvarer er altfor høyt i de rike delene av verden. Selv uten piller ville vi lett kunne redusert inntaket av kjøtt til det halve uten negative helseeffekter.

I en nylig publisert studie beregnet forskere ved universitetet i Oxford at om hele verden hadde gått over på et vegansk kosthold, ville klimagassutslippene fra matproduksjon nesten blitt halvert, og vi kunne latt rundt 30 milliarder mål beite gro igjen og gå tilbake til naturen. Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til denne typen beregninger.

Send husdyrene en vennlig tanke neste gang du nyter en øl.

Det er få næringer som er så innfløkte og kompliserte som landbruk og matproduksjon. Men den viktigste årsaken til det dårlige miljøregnskapet i dagens husdyrproduksjon er at forbrukernes ønske om mer blod på tann har tvunget landbruksindustrien til å bruke mat som fôr. Grovt regnet kunne godt og vel en milliard tonn med korn og soyamjøl som nå inngår i kraftfôret til husdyrene, med mye høyere effektivitet blitt brukt som menneskeføde direkte.

Gress blir blodig biff

Det veganerne imidlertid glemmer, er at husdyrene fremdeles bidrar i deres opprinnelig tiltenkte rolle, nemlig som omdannere av ikke-ressurser og avfall til mat. Drøvtyggerne kommer i en kategori for seg selv, med sin evne til å omdanne gress, busker og kratt til melk og blodig biff.

Om vi hadde latt all beitemark gro igjen, ville klimaregnskapet på kort sikt blitt mer positivt. Men på litt lengre sikt ville for eksempel klimagassdannelsen i kuvomma i stor grad blitt flyttet til ville dyr og jordmikroflora, og dermed føre til at klimagassgevinsten vil være betydelig lavere.

Også grisen, høna og kyllingen hakker og slafser i seg en betydelig mengde råvarer som ellers ville blitt et avfallsproblem. På verdensbasis ender flere hundre millioner tonn kornavrens i husdyrmagene, og blir der omdannet til velsmakende mat.

Utallige andre uspiselige biprodukter, fra fiskeslo til potetskrell blir på denne måten mat heller enn et avfallsproblem. Send husdyrene en vennlig tanke neste gang du nyter en øl. Husdyrene sørger nemlig for at tusenvis av tonn med mask fra ølproduksjonen ikke ender på dynga.

På verdensbasis ender flere hundre millioner tonn kornavrens i husdyrmagene, og blir der omdannet til velsmakende mat.

Veganismen er med andre ord feil svar på et på mange måter godt spørsmål når det gjelder mat og bærekraft. Vi spiser for mye animalske produkter, men det er feil å kutte dem ut totalt.

Spis høna

Vegetarianere har et litt mer pragmatisk forhold til døde dyr på bordet, og vil kunne akseptere melk, egg og i noen tilfeller til og med fisk i kostholdet. Men prinsipielt er dette et like absurd og lite miljøvennlig prinsipp som den fullgrønne veganerveien.

Høna som legger egget må pensjoneres som følge av lav eggproduksjon etter godt og vel et år, og kua må få kalv en gang i året for å produsere melk. For å omskrive et berømt utsagn, må man med andre ord knerte noen høner for å lage egg. Det mest miljøvennlige er derfor selvfølgelig å spise høna.

Å kun akseptere fisk er heller ikke logisk. Spesielt villfanget fisk er i mange tilfeller mindre bærekraftig enn husdyrprodukter. Overfiske, massive ødeleggelser av sjøbunnen ved tråling og tonnevis med tungolje som blir til svart røyk i fiskeflåten er bare noen av problemene.

Veganernes hellige vrede er med andre ord ikke berettiget. Også i matproduksjonen finnes det en gylden middelvei, der husdyr inngår som en viktig komponent i en bærekraftig og helhetlig matproduksjon.

(Kronikkforfatter Birger Svihus deltar i Debatten på NRK1 kl 21.25 i kveld)