Kronikk

Veganer i tenkeboksen

Bør veganere utslette dyra? Det er kanskje det beste alternativet.

Aksel Braanen Sterri

Det er imidlertid ikke åpenbart at vi gjør alle dyr en tjeneste, om vi slutter å spise dyreprodukter, siden det fører til at ingen sauer, geiter, kuer og høns får leve, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Jeg har blitt med på årets veganerutfordring, og skal derfor unnlate å spise dyr og dyreprodukter ut november. Det har ikke gått knirkefritt. Det føles likevel riktig.

Jeg er allerede vegetarianer fordi jeg mener vi ikke bør påføre dyra unødvendig lidelse og fordi husdyr står for en betydelig andel av de skadelige klimagassene. Å bli veganer er en naturlig forlengelse av denne moralske forpliktelsen. Dyra i melke-, oste- og eggproduksjonen har det trolig ikke bedre enn dyra vi spiser, og slipper ikke ut mindre klimagasser (se pdf).

Mange ser i dag på det å være veganer som latterlig.

Det største problemet er, i mine øyne, lidelsen vi påfører dyra. Klimagassutslippene er selvfølgelig av betydning, men de kan reduseres på andre måter og kompenseres for ved å donere noen hundrelapper til Cool Earth. Lidelsen vi påfører dyra kan derimot ikke gjøres opp for.

Siden vi ønsker oss billige dyreprodukter påfører vi dyra mye lidelse. Kuene blir fratatt kalvene sine kort tid etter fødsel. De står det meste av året inne i tette fjøs og blir melket hver dag. Når de ikke lenger leverer tilstrekkelig med melk, så drepes de.

Heller ikke geitene og sauene har det så bra som propagandaen skal ha det til. Også de står mye av året i trange båser og omtrent 120 000 sauer dør på beite årlig; både på grunn av manglende tilsyn og fordi vi har avlet fram dyr som ikke kan forsvare seg, slik at vi kan få mest mulig kjøtt ut av hver sau.

Det vi får ut av dette er i beste fall den marginale velferdsøkningen knyttet til det å spise ost fremfor hummus, kumelk fremfor havremelk og biff fremfor indisk linsegryte. Er den lille økningen i glede, hvis det i det hele tatt er snakk om en økning, verdt lidelsen vi påfører dyra?

Ett problem er selvfølgelig at vi ikke vet om dyra lever tilstrekkelig gode liv.

Stadig flere kommer til at svaret er nei. Jeg også. Hvis vi fikk melken, osten og kjøttet vårt ved å fange ville dyr og påføre dem behandlingen vi nå påfører husdyra, ville det vært et klart tilfelle av umoralsk dyreplageri.

Det som imidlertid skaper komplikasjoner, er at dyrene vi spiser ikke kunne levd andre liv. At de i det hele tatt får leve avhenger av at vi kjøper kjøttet, eggene, osten eller melka deres. Hver gang du går i butikken og kjøper deg melk, så sender du i realiteten en bestilling til bøndene om å fortsette å føde nye melkekuer. Disse dyra skylder dermed sin eksistens til vårt forbruk.

Det gjør det, for det første, rimelig å si at vi er ekstra ansvarlig for disse dyras velferd. De som bringer et nytt barn til verden er de som har hovedansvaret for at de barna har det bra. På den annen side er det ikke åpenbart at vi gjør alle dyr en tjeneste, om vi slutter å spise dyreprodukter, siden det fører til at ingen sauer, geiter, kuer og høns får leve. Hvis vi alle blir veganer får vi en verden uten husdyr. Er det ønskelig?

Hvis dyra lever liv som ikke er verdt å leve, er det klart veganerne har rett

Vi bør ikke sette liv til verden som ikke er verdt å leve. Sannsynligvis lever kyllingen som de fleste av oss spiser slike liv, der de i fire uker lever tett i tett med tusenvis av andre kyllinger i en stor fabrikkhall, før de går til slakt. Kyllingene er avlet fram for å vokse så fort at de ofte blir forkrøplet. Ingen bør derfor spise kylling fra vanlige produsenter.

Gjelder det samme melk fra kua og ost fra geitene? Åpenbart påfører vi også disse dyra mye lidelse, men et liv som melkeku eller geit har trolig også mange gleder ved seg. Om ikke alle lever tilstrekkelig gode liv, så bør det i alle fall være mulig å legge forholdene til rette slik at de gjør det.

Det kan derfor være fristende å si at det moralsk beste vil være å kjøpe kjøtt og dyreprodukter fra produsenter som vi vet behandler dyra bra, og unnlate å kjøpe fra produsenter som vi er usikre på om lever tilstrekkelig gode liv. Det er imidlertid lettere sagt enn gjort.

Ett problem er selvfølgelig at vi ikke vet om dyra lever tilstrekkelig gode liv. Ikke bare fordi vi ikke vet hvordan produsentene behandler dyra sine, men også fordi vi ikke vet når et dyreliv er godt nok. Gitt disse usikkerhetsmomentene, er det muligens best å anlegge et føre var-perspektiv.

Et liv som melkeku eller geit har trolig også mange gleder ved seg.

Det er nemlig verre å være ansvarlig for at dyr lever et liv preget av mer lidelse enn glede for deretter å bli drept, enn at et dyr som ellers kunne levd et liv med mye glede, men også en betydelig mengde lidelse, aldri får leve det livet. Kan du ikke være helt sikker på at dyra du bruker for din egen marginale velferdsøkning lever gode liv, bør du derfor nøye deg med planter.

Mange ser i dag på det å være veganer som latterlig. Det bør vi ikke bry oss stort om. Det vi derimot bør unngå er å være medansvarlig for en praksis hvor vi påfører dyr betydelige lidelser for en marginal velferdsøkning. Det må vi være helt sikre på at kan forsvares før vi fortsetter.